Arbeidslivet har etiske forpliktelser

En verdiorientert og sosialt ambisiøs bedrift bør sette opp et etisk regnskap fra tid til annen og reflektere rundt bedriftens vedtatte verdigrunnlag.

KRAV TIL TILPASNING: «Arbeidslivet har en etisk og demokratisk forpliktelse til å bidra til å sette individuelle og kollektive livssykliske temaer på dagsorden», skriver innleggsforfatteren. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
KRAV TIL TILPASNING: «Arbeidslivet har en etisk og demokratisk forpliktelse til å bidra til å sette individuelle og kollektive livssykliske temaer på dagsorden», skriver innleggsforfatteren. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer
Debattinnlegg

«Debatten» i NRK1 den 26. september, klarte nok en gang å sette likhetstegn mellom psykiske lidelser og farlighet. Dette er kontrafaktisk og sosialt utstøtende. De som kan bli farlige er primært de som ruser seg, har alvorlige karakteravvik og manglende impulskontroll. Eller forsmådde kjærester! Sett en ny agenda!

Rett oppmerksomheten mot dem som i perioder kneler av mental smerte, sosial utstøting, er ensomme, har angst og skamfølelse. Skammen er kanskje verst, som påpekt av Terje Carlsen i Aftenposten nylig. Botemiddelet mot dette er inkluderende empati i et åpent arbeidsliv og et bevisst lederskap som tør å satse på individer som kan være litt uforutsigbare i perioder.

Psykiske plager utvikler seg over tid og har sammenheng med individuelle sårbarhetsfaktorer, angst og lav selvtillit. Disse lidelsene diskriminerer ingen. Psykiske lidelser gir varierende funksjonsreduksjoner. Men felles for de aller fleste er at de kan klare seg i skole og arbeidsliv hvis det tas hensyn til deres livsvansker.

Men har arbeidslivet noen forpliktelser her? Mitt svar er et rungende ja. Arbeidslivet har en etisk og demokratisk forpliktelse til å bidra til å sette individuelle og kollektive livssykliske temaer på dagsordenen. Til nytte for enkeltbedriften, og for samfunnet den er en del av. Det er jo her vi lever ut våre liv?

Neglisjering og fortielse av livsvansker i arbeidslivet er mer regelen enn unntaket. Denne fortielsestradisjonen er ikke bevisst ondartet eller planlagt ekskluderende. Snarere tvert imot; dette begrunnes i en misforstått trang til å hjelpe og beskytte gjennom å fortie, mens det bunner i dyp sjenanse, kunnskapsmangel og håndfallenhet vis-à-vis livets mangfold og det som rammer oss alle gjennom vår livssyklus. Hverdagslig ledelse er å utfordre nettopp det hverdagslige, det man tar for gitt, det som er ansett for å være sant og som er unntatt vanlig diskurs. De færreste bedrifter har et utviklet språk om det som angår menneskene i hverdagslivet. Livskriser, sorg, dødsfall, skilsmisser, tap av vennskap og akutte psykiske kriser blir usynliggjort. Men de er der, de er eksistensielle, og de er normale deler av livssyklusen, selv om intensiteten varierer. Likevel er kunnskap om disse utfordringene i liten grad en forpliktende del av ledernes kompetansegrunnpakke.

Endringene i vår kultur skjer i et tempo vi knapt kan følge. Kravene til tilpasning, som mer enn noe kjennetegner menneskets erkjennelsesmessige og etiske univers, er med andre ord betydelige. Vi blir mer sårbare og sterke på en og samme tid, fordi vi handler og tenker i en verdibasert kontekst som består av ulike individer som produserer mening og etiske rammer utover virksomheten selv. En verdiorientert og sosialt ambisiøs bedrift bør sette opp et etisk regnskap fra tid til annen og reflektere rundt bedriftens vedtatte verdigrunnlag, og hva som faktisk etterleves, gjennom å søke sammenhengen mellom virksomhetens formål, verdigrunnlag og måten dette etterleves på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.