4 THE FUTURE: DNB og administrerende direktør, Rune Bjerke, har denne våren hatt en stor prosess gående, hvor de har satt forretningsstrategien og merkevaren sin under lupen. De resulterte i blant strategien «4 the Future». Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
4 THE FUTURE: DNB og administrerende direktør, Rune Bjerke, har denne våren hatt en stor prosess gående, hvor de har satt forretningsstrategien og merkevaren sin under lupen. De resulterte i blant strategien «4 the Future». Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Svada i arbeidslivet:

Arbeidslivets hysteriske svadaprosesser

I arbeidslivet finner vi virkelighetens svadageneratorer.

Meninger

Jeg blir alltid infamt begeistret når noen lykkes i å blottstille det moderne arbeidslivets svadaretorikk og tomme preik om visjoner og kjerneverdier. Du vet, det språket som er til forveksling likt de humoristiske svadageneratorene.

Spaltist

Arve Hjelseth

er sosiolog, og førsteamanuensis i idrettssosiologi ved NTNU. Hans forskningsområder er kommersialisering av idrett, idretts- og kulturpublikum, fotballsupportere og fotball generelt.

Siste publiserte innlegg

Det innholdsløse språket blottstilles jevnlig i offentlig debatt, men også i skjønnlitteraturen. Kyrre Andreassens roman «For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges», fra i fjor, er ett eksempel.

Her raljerer jeg-personen over en skole hvor flere ledere har vært en uke på hotell med helpensjon for å diskutere seg fram til tre ord som fra nå av skal være ledestjerner for virksomheten: «Raushet. Respekt. Mangfold».

«Tenk om ordentlige arbeidere hadde holdt på sånn. Tenk om vi, for eksempel da jeg jobba i Elektrisk husholdning, skulle dratt på kjerneverdiseminar. Så mye mer meningsfullt det ville vært å trekke jordledere med noen kjerneverdier i kroppen. En visjon! (…) I stedet for å jobbe sitter folk og diskuterer åssen de skal jobbe og hva de skal kalle jobbinga. I praksis, det vil si ikke-praksis, er det det som er politikk.» (For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges, s. 277).

Enda morsommere er det når produsentene av slikt språk på tomgang blottstiller seg selv. Et høydepunkt i så måte er Brainwells, som i fjor var på Oslo Business Forum og insisterte på at enhver bedrift må ha et «Purpose» og et «Why». Ingen satire kan utkonkurrere en så eklatant og utilsiktet presentasjon av poenget: moderne arbeidsliv består i økende grad av å prate om hva vi gjør og hvorfor, og i mindre grad av faktisk å gjøre det.

Det som fascinerer meg mest, er imidlertid ikke at noen starter en virksomhet som skal hjelpe bedrifter å finne sitt «purpose». Det er at slike virksomheter utrolig nok utgjør en vekstbransje, fordi veletablerte selskaper faktisk bruker penger på det. De tenker at det høres lurt ut å ha et «purpose», så la oss bruke noen millioner på å finne ut hvorfor vi holder på med det vi gjør.

Nylig kunne vi lese at DNB i hele vår har hatt en stor prosess gående, som nylig munnet ut i en presentasjon av en ny strategi på Telenor Arena. Resultat av prosessen virker imidlertid noe smålåtent på meg. Strategien er nemlig oppsummert i to setninger: «Vi er her. For at du skal være i forkant.»

Men i tillegg til en strategi må jo DNB også ha, ja, du gjettet riktig, et «purpose». Det er oppsummert i ordene «nysgjerrig», «modig» og «ansvarlig», som erstatter de tidligere ordene «profesjonell», «initiativrik» og «hjelpsom». Dette er altså resultatet av en prosess som har involvert store deler av organisasjonen et halvt års tid. Andreassen kunne ikke beskrevet det bedre i romanform. Ytterligere satire er overflødig.

Jeg har vært med på lignende seminarer selv noen ganger, skjønt jeg har vært forskånet fra mye av det, og jeg har dessuten noen ganger vegret meg så tydelig at jeg har sluppet unna. Samtidig er jeg ikke i tvil om at slike seminarer av og til kan erfares som verdifulle, ikke på grunn av det magre sluttresultatet, men på grunn av selve prosessen.

Man snakker seg gjennom praksiser og det blir lettere å bestemme seg for å ta initiativ til å ta tak i ting som er blitt liggende altfor lenge. Så går det imidlertid noen dager, i beste fall uker, og alt er som før. Da begynner ledelsen allerede å planlegge et nytt seminar. Det er denne formålsløse runddansen mange konsulentselskaper livnærer seg på.

Selv er jeg også DNB-kunde, jeg er nemlig blant dem som ble med over fra Postbanken en gang i tiden. Jeg har ikke orket tanken på å bruke energi på å sammenligne tilbud i markedet til enhver tid for å finne den banken som passer best for akkurat meg. I utgangspunktet forblir jeg derfor der jeg er.

Men DNB skal ikke bruke mye mer av mine renteutgifter og andre avgifter på slike tøvete prosesser før jeg blir nødt til å gjøre en revurdering.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook