Live-published photos and videos via Shootitlive

Konseranmeldelse: Pixies - Øyafestivalen

Arbeidsseier i Tøyenbadet

Pixies gir ikke ved dørene.

KONSERT: Pixies er ikke bandet som spiller på rutine når de inviterer til konsert. Skjønt, det kan gjerne virke sånn. Låtene rekker knapt å tone ut før de er i gang med den neste. Og slik fortsetter det til de har gjort unna rundt regnet 30 av dem.

Pixies

4
«
»

Hvor

Amfiet, Øyafestivalen

Tilskuere

Ca 10.000

Man kan gjerne spørre seg hvordan de holder tråden. Kanskje Black Francis har et hemmelig kodespråk som forteller at - hei dere, nå går vi inn i «Magdalena 318». Han tar av seg brillene og tørker svetten midt i refrenget på «Monkey Gone to Heaven», var det kanskje et signal?

Sånn er det når man har vært i bransjen i drøye tretti år - noe må man gjøre for å røske opp i tilværelsen. Og Boston-bandet har åpenbart funnet sin måte å utfordre både seg selv og publikum på.

Det er en litt blandet opplevelse. Man skal åpenbart ha en dyptpløyende katalogkunnskap for maks utbytte, for Pixies gir ikke ved dørene. Jeg hører sidemannen sier: «Vi skal ikke stikke på Cashmere da?», til kompisen sin. «Jeg er med, men jeg må bare få med meg «Here Comes Your Man» først».

Det er åpenbart en seanse for den harde kjernen, de som liker det gamle og det nye. Det er ingenting galt med det, men de store festivalopplevelsen kommer gjerne når sidemannen blir tatt på senga og så baller det på seg. Det gjør det ikke i Tøyenparken i kveld, selv om de fleste helt sikkert til å kauke «oh-oh, where is my mind» i det de passerer de grønne exit-skiltene.

Og i morgen husker de at Black Francis hadde kanskje festivalens råeste gitarlyd i «Bone Machine».