Arbeidsseier

Det tok seg gudskjelov opp etter hvert!

KONSERT: MOLDE (Dagbladet): Med grelt lys rett i fleisen og en smått selvlysende fortid i ryggen kom en svartdresset Marianne Faithfull på scenen i Molde i går. Med «Times Square» og «Dover» dro hun i gang noe som innledningsvis tegnet til å bli en semikatastrofe av en konsert – et skranglete band med en lydmix som får trommeslageren til å høres ut som en tirret dinosaur og en stemme som låter som en froskedam i parringstida er ikke noe ideelt utgangspunkt for noe som helst.

Hawaii

Bedre ble det ikke, snarere tvert i mot, da Faithfull ga seg i kast med Duke Ellingtons «Solitude», mens det seks mann og en kvinne sterke bandet minnet om et berlinsk kabaretensemble anno 1938 på pakketur til Hawaii. Men så, da hun trakk fram «Broken English», tok saken en kraftig, rocka vending til det bedre. Stemmen begynte i all sin skurrende mangel på velde å fungere i det lydbildet som et plutselig mye tightere band la ut, og da septetten lirket ut noen takter fra «Mack the Knife» med sag som melodiførende instrument, og deretter dro uhyggestemningen over i Randy Newmans morbide «In Germany Before the War», var kabaret-Marianne i ferd med å bli god.

Folkrock

Og det fortsatte hun faktisk å være. Både da hun gikk folkrock-stien med «Blonde on Blonde»-lyd fra piano og (synthetisk) B-3 m/Leslie i «The Ballad of Lucy Jordan», eller da hun ble tung og backbeatbitchy i «Salvation» og mørk i «Sister Morphine». Mens fortolkeren trådte fram, vokste bandet tilsvarende, og framsto til sist som en samling svært kompetente musikere som var i stand til å doble og tredoble på instrumenter slik at klangbildene ble mangfoldige og gode rundt denne stemmen som verken er stor eller vakker, men unektelig rikt patinert og riktig til sitt bruk.

Uavgjort

Sangeren Marianne Faithfull vil for alltid måtte konkurrere med poplegenden Marianne Faithfull hver gang hun går på en scene. Det er en konkurranse som sangeren noen ganger vil vinne, noen ganger tape.

Skal vi si det endte uavgjort i går? Selv om denne anmelder måtte gå før «As Tears Go By» kom, og dermed gikk glipp av den store turen i tidsmaskinen og det endelige resultatet.