Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Are You Hungry Tonight?

Elvis sang som en gud, men spiste som en gris.

- Elvis var glad i fet og gjennomstekt mat. Han var sikkert ofte sliten, og da har man jo lyst på den slags, sier Jon Ruud og rører i en saus med relativt store mengder fløte. Ruud er kokk og innehaver av den populære restauranten og nattklubben «Bollywood Dancing» i Oslo. Han er også en gammel beundrer av Elvis Presley. Nå har han gjenskapt flere av The King's favorittmåltider, og da snakker vi om retter som «Chicken wings ala the King» med store mengder parmesan, «Grilled Almond Pork» og «Banana Milk Shake» toppet med peanøtter til dessert. Det var liksom ikke noe kødd når Elvis var sulten.

Jon Ruud har vært i restaurantbransjen i 18 år og har lenge blitt regnet som en av de mest populære kokkene i landet. Ved å fordype seg i Elvis' favorittmat, mener han også å oppdage detaljer om sin gamle helt. Blant annet mener Jon Ruud å se at Elvis til tider var matlei.

- Noen ganger kan det virke sånn. Da går det mye på tørrfriterte kyllingvinger, og that's it. Ikke noe tilbehør. Jeg også kan få det behovet noen ganger.

Veide 160 kilo

Elvis matlei? Det høres for utrolig ut til å være sant. Ihvertfall etter å ha lest historien om da Elvis med følge fløy til en annen stat kun for å kjøpe en sandwich med bacon og syltetøy og 45.000 kalorier.

- Mat var Elvis' første kjærlighet, men også det som drepte ham, sier sosiolog og Elvis-ekspert Kjetil Rolness. Han ga i 1998 ut boka «Elvis Presley» hvor han som fagmann blant annet setter Elvis' matvaner inn i en sammenheng.

- Den offisielle dødsårsaken var bruken av piller, men senere har man funnet ut at hovedårsaken var hans matvaner. Elvis gikk veldig opp i vekt den siste perioden og veide 160 kilo da han døde 27. august 1977. Det var rett og slett et klassiske tilfelle av hjerteattakk som tok livet av Elvis.

Tro mot sine røtter

På 1950-tallet skrev fanmagasinene at Elvis foretrakk cheeseburgere framfor annen finere mat. «Apetitten hans slo alle rekorder i overkompensasjon', skriver Rolness. Videre forteller han at Elvis fråtset i all den feite kosten han aldri fikk i barndommen og at han brukte Pepsi som vin du table.

Hvorfor koste han seg ikke med vaktler og trøfler og den deiligste gåselever? Hvorfor hatet han fisk og avfeide salat som kaninfor? Det er her sosiologen Rolness kommer inn i bildet.

- Elvis blir aldri en del av «The beautiful people». Han omgår ikke kunstnere, motefolk og andre stjerner. Dermed anlegger han heller ikke fine vaner. Elvis er tro mot sine røtter, noe som er en av grunnene til hans popularitet.

Røttene til Elvis Presley ligger i det sørlige Nord-Amerika, hvor den fattige arbeiderklassen går under betegnelsen «white trash». Elvis tar aldri avstand fra sin bakgrunn, men han utvikler både den musikalske og den rent gastronomiske arven fra sørstatene.

- Han lager sin kongelige versjon av folkets mat, maten fra det sørlige «white trash»-miljøet. Han overdriver menyen, han gjør den king size og kombinerer ting på nye måter. Sandwich med peanøttsmør og banan fungerer sammen på en sinnssyk måte. Innredningen på Graceland er lik: han kombinerer alt på en gal måte, men resultatet blir riktig allikevel. Elvis hadde en egen uuttalt estetisk visjon, og denne kommer til uttrykk både musikalsk, visuelt og i matveien. Han var som en unge som går berserk i godtebutikken, men som allikevel greier å skape en indre logikk på egenhånd.

Døm ham ikke!

Kjetil Rolness beskriver Elvis' musikksmak med sin kombinasjon av det overdådige og det lavkulturelle som «folkelig barokk». Også den stormannsgale artistens matvaner har gitt Rolness føde til en teori:

- Elvis tar den ikke bare helt ut, men også videre inn i sin egen verden. Dermed lager han favorittretter ingen har sett før. Ta for eksempel denne sandwichen med peanøttsmør og banan: Dette smaker verken fugl eller fisk, og det er kanskje den samme opplevelsen folk hadde da de for første gang hørte «That's all right, Mama» Hva i all verden er dette? tenkte folk. - Dette er ikke svart musikk, ikke hvit musikk, ikke blues, men hva er det?

Rolness' kjærlighet til Elvis har ikke kjølnet etter fordypningen i hans vanvittige fråtsing. Heller ikke narkotikamisbruket får ham til å like Elvis mindre.

- Husk at Elvis' forfall fant sted på 70-tallet. Da hadde man et helt annet forhold til helse, mottoet var også «better living through chemistry». Elvis skal ikke dømmes for det han gjorde ut fra det vi vet om kosthold i dag.

- Men Elvis ville fortsatt vært i live hvis han hadde spist sunn mat?

- Ja, men da ville han ikke vært Elvis.

<B>MATGLAD:</B> Elvis brukte munnen til mer enn sang.
<B>TRØSTESPISTE:</B> Elvis trøstespiste, forteller Elvis-ekspert Kjetil Rolness.
<B>ELVISKOKK:</B> Kokk og Elvis-entusiast Jon Ruud.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media