Året det var så bratt

«Politikk er å ville,» sa Olof Palme. Og Kjell Magne Bondevik vil én ting: Bli sittende.

Portrettert av ANDREAS WIESE

Et øyeblikk. Jeg må bare vaske av meg sminken, sier statsministeren og forsvinner bak en dør.

På forværelset er det så stille at du kan høre gallupen falle. På juletreet har et lys sloknet. I dagens situasjon kan Norge neppe ta seg råd til en ny lyspære. Og statsministeren er forsinket, selv om han etter sin sykdom skal ha lært å si nei.

Men sminke? Det kvalifiserer ikke til noen spennende ny diagnose. Nyttårstalen er innspilt, og NRKs brunkrem skrubbes av. Bondeviks tale i morgen klokka sju er den kanskje viktigste han har holdt - der skal han dra i gang andre del av sin regjeringstid. Nå starter livet etter kontantstøtten. Og sykdommen.

- Hva er det viktigste du vil formidle i nyttårstalen?

- Håp. Det har vært et år med mange negative nyheter i overskriftene. Det gjelder både politisk og menneskelig, enten det nå handler om norsk økonomi eller våre egne liv. Det er viktig for meg å gi et håp for framtida.

ER DET NOEN SOM TRENGER håp, er det vel regjeringen. De mulige krisene står i kø for partier med knøttsmå galluptall. Senterpartiet skal bestemme seg for om de vil bli desperate nå eller seinere. Venstre må velge om de vil synke eller drukne. Kjell Magne Bondevik må tenke på sitt ettermæle. For mens Clinton i USA risikerer å gå inn i historien som Presidenten Som Ble Tatt Med Buksa Nede, risikerer Bondevik å bli bli husket som Statsministeren Som Ble Syk. Det vil han ikke, og da må han bli sittende. Nyttårstalen er hans sjanse til en ny start.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I stor grad skriver jeg talen selv. Dette er mine ord i høyere grad enn de fleste andre taler jeg holder.

- Du sa en gang at Jagland var flinkere med bildebruk og metaforer enn deg. Var det Jagland-perler som «Vi satte ned foten og sto på den» eller «En halv dumhet er bedre enn ingen dumhet» du tenkte på?

- Du nevner kanskje ikke hans mest vellykkede. Jeg er ikke så opptatt av å få til slike bilder, så jeg prøver ikke så ofte.

DET ER LETT Å FORSTÅ hvorfor Kjell Magne Bondevik er så glad i fotball. Han kan være akkurat like rund. Få setninger avsluttes uten at en sak er høflig sett fra begge sider.

- Hvor lenge sitter du?

- Jeg håper å holde nyttårstalen også i år 2000. Og jeg håper denne regjeringen skal få flere år til å sette sitt preg på Norge. Men en mindretallsregjering kan jo bare ta hver dag som en gave.

- Du har sagt at du har sett statsministere under press før, og at det ikke var noe vakkert syn.

- Jeg var forberedt på at det ville bli tunge perioder. Men både medgangen først, og siden motgangen ble sterkere enn jeg hadde regnet med. I snitt har jeg vel hatt det som en vanlig statsminister.

- Hva lærte du av sykdommen?

- Hvor nødvendig det er å si nei. Det går ikke uten å sette grenser. Jeg lærte at selv om min arbeidskapasitet er stor, er den ikke ubegrenset. Jeg lærte også hvilken enorm betydning personlig omsorg og oppmuntring kan ha når man er langt nede og alt virker mørkt. Jeg oppdaget hvor viktig en telefon fra en som bare ville si han var glad i meg kunne være. Det har lært meg å legge større vekt på medmenneskelig kontakt.

- HVILKE VENNER VAR DET som overtalte deg til å bli sittende da du ville trekke deg?

- Det har jeg ikke lyst til å si så mye om. Dessuten var det bare i glimt jeg ønsket å trekke meg. Men menneskene rundt meg betydde mye.

- Hvilke råd har du til andre det mørkner for?

- Ta kontakt med lege. Ta ingen drastiske avgjørelser mens du er langt nede. Og hold kontakten med andre mennesker.

- Det var da du fikk diagnosen «depressiv reaksjon» du bestemte deg for å fortsette. Hvorfor det?

- Det ligger i ordet reaksjon. Legen mente at dette var noe som ville gå over relativt raskt.

- Husker du første gang du lo eller smilte igjen?

- Vi var jo på denne hytta i Hallingdal. De første dagene var jeg så gåen at jeg ikke gadd gjøre stort. Det bør man heller ikke prøve på. Smilet og latteren kom etter hvert, men jeg husker ikke noe spesielt øyeblikk. Det hjalp jo ikke at det var så mange dårlige fotballkamper i den perioden.

- Unnskyld?

- At Molde tapte mot Brann i kvartfinalen, forlenget nok sykmeldingen med en halv uke.

- Skrev du noe underveis?

- Jeg tok noen notater. Men de vil jeg spare til jeg selv eventuelt skal skrive.

- HVORFOR MENER DU diagnosen din var en offentlig sak, mens du ikke vil si noe om hvorvidt du fortsatt går til behandling eller tar medikamenter?

- At jeg var sykmeldt hadde offentligheten krav på å få vite. Hadde jeg bare blitt borte, ville resultat blitt en enorm ryktebølge. Dessuten hersker det en slags mystisisme rundt dette med psykiske problemer. Det syns jeg ikke det er noen grunn til. Men ingen har krav på å kjenne et menneskes klientforhold til sin lege. Det gjelder også i tilfeller som dette, hvor det er helt normalt med en videre oppfølging fra legen.

- Hva kunne du få hos en psykiater som du ikke kunne få av en prest eller sjelesørger?

- Psykiatrien har kunnskap om sammenhengen mellom psykiske og somatiske plager. Og medisinere vet mer om hvilke metoder som kan brukes, enten det nå er snakk om medikamentering eller samtaleterapi. Slikt kan ikke sjelesørgere så mye om.

Det er kommet en ro over Bondevik. Men ro kan også være en mangel på glød. De politiske svarene kommer like kjapt, men lyder som rutine. Det Bondevik som menneske vant på sin sykdom, kan han ha tapt som politiker. Politikk er kanskje ikke like viktig for ham? For politikken er ikke et yrke som gir rom for ettertanke, langt mindre tungsinn. Politikk er helst for de livsglade masochister, slike som spretter opp hver morgen og styrter ut i verden på frydefull jakt etter neste ørefik.

- ER DU BEKYMRET over vårt moralske forfall når nestlederen i Verdikommisjonen går ut og støtter trikkesniking?

- Jeg kan godt si at jeg ikke synes det var et heldig utspill. Jeg tror hun ønsket å gi uttrykk for at trikkesniking ikke var blant våre største moralske problemer.

- Hun begrunnet det vel med at billettprisene var for høye?

- Det er en dårlig begrunnelse. Og vi løser ikke våre store verdispørsmål ved å neglisjere de små.

- Du er kanskje mer bekymret over at Verdikommisjonen ikke hadde noe å si om bombingen av Irak?

- Verdikommisjonen har fått sitt mandat og kan uttale seg om det de ønsker å si noe om. Nå har de nettopp stilt oss spørsmål om forvaltningen av petroleumsfondet, og vi har gitt dem svar på det.

- Dere støttet bombingen av Irak. Men Saddam Hussein sitter fortsatt. Hva er egentlig oppnådd?

- Man har satt deres mulighet til å skape masseødeleggelsesvåpen flere år tilbake.

- Ett år, sier vel amerikanerne?

- Og det var viktig. Det moralske dilemmaet er at man ofrer noen menneskeliv på kort sikt for å redde flere på lang sikt.

- Er det vanskeligere å være human når man sitter i en regjering?

- Nei, jeg synes ikke det. Men du får dilemmaene tettere inn på livet.

- Hva synes du om Monica Lewinsky-saken?

- Jeg syns den har fått helt vanvittige dimensjoner. Uten å forsvare hva presidenten har gjort, og der vet vi kanskje ikke alt, er dette en prosess drevet fram av dem som er ute etter å ramme presidenten. Situasjonen har fått langt mer oppmerksomhet enn den er verd. Den må forstås ut ifra en spesiell mediesituasjon, en dobbeltmoral blant en del amerikanere og en praktisering av høringer som framelsker slike konfrontasjoner.

- ER DU ENIG med Slottet i at kongen er blitt mobbet?

- Jeg mener kongeparet er blitt utsatt for urimelig kritikk, og den har kommet til orde i en avis jeg skal være høflig nok til ikke å nevne. Det jeg har reagert mest på, er at en tidligere ansatt på Slottet har gått ut med kritikk under skinn av å ville gi gode råd. Gode råd gir du ikke gjennom offentliggjøring av alternative nyttårstaler. Som tidligere ansatt på Slottet har man andre kanaler, dersom motivet hadde vært å hjelpe.

- Og når skal statsministeren hjelpe kongen til å få ferdig huset sitt?

- Det gjør vi i fred og ro, slik kongen og regjeringen er blitt enige om. Vi har bare ett slott i Norge, og det skal være i skikkelig stand. Jeg har for øvrig alt vært der oppe og fått se noe av det som er oppnådd.

- Var det verd prisen?

- Ja, etter mitt syn var oppussingen verd penga. Slottet har vært forsømt i mange år. Nå skal vi gjøre det ferdig, men først skal vi planlegge skikkelig.

- Blir Operaen eller Slottet ferdig først?

- Slottet, tror jeg. Der har vi kommet lengst. Der er det heller ingen som har foreslått ny plassering.

- I 1970, DA DU VAR 22, skrev du innlegg i Dagbladet der du jublet over at Inge og Steens seksualopplysningsspalte var avsluttet.

- Ja. Jeg fikk også på trykk en oppfordring til Dagbladet om å å starte en kampanje for å kaste flaskene ut av norske hjem.

- Når man leser dine gamle ytringer, virker du mer liberal i dag?

- Det skulle da bare mangle. Den gang kom jeg nyutklekket rett fra Vestlandet, og var fersk teologistudent. Nå har jeg bodd mer enn 30 år i Oslo, og blitt mer åpen for at det finnes flere måter å leve på enn dem jeg selv kjente den gang. Man kan være åpen og likevel ha verdier.

- Kunne du i dag gått til en gudstjeneste der en lesbisk, samboende prest skulle preke?

- Det kunne jeg. Selv om jeg deler synet til kirkens flertall i det spørsmålet, ville jeg ikke demonstrert ved ikke å gå, dersom jeg hadde bodd slik at det var naturlig å gå til gudstjeneste i den kirken.

- Hva håper du din regjeringstid vil bli husket for?

- At vi startet en verdidebatt, at vi kom med en ny familiepolitikk. Den lave arbeidsledigheten.

- Hva frykter du din regjering vil bli husket for?

- Renteøkningen, hvis vi ikke blir sittende så lenge at vi får renten ned igjen. Jeg håper på en gradvis nedgang i 1999, men det står også på utenlandske forhold, og på den lave oljeprisen.

- I politikk får man alltid igjen med renter. Hvis Venstre og Senterpartiet regjerer med deg stort lenger, forsvinner de vel?

- Jeg tror det kan snu fort. I 1998 var det en del ekstreme problemer. Når vi nå har regjert såpass lenge tror jeg alle partiene snart vil få betalt for sitt arbeid.

- Leder du en regjering som er så glad i å sitte at de ikke tør å stå oppreist?

- Det er blant de tåpeligheter som serveres om oss. Min regjering tåler godt sammenlikningen med tidligere mindretallsregjeringer, både når det gjelder å godta forandringer og å bli nedstemt i Stortinget.