NORGESVENN: Amerikanske Rebecca Dinerstein dro til Lofoten etter å ha fått et skrivestipend fra Yale. Det resulterte i to bøker. Foto: PRIVAT
NORGESVENN: Amerikanske Rebecca Dinerstein dro til Lofoten etter å ha fått et skrivestipend fra Yale. Det resulterte i to bøker. Foto: PRIVATVis mer

- Året i Lofoten endret livet mitt

Stjerneskuddet Rebecca Dinerstein er oppvokst på Manhattan, men ble så forelsket i Norge at hun skrev to bøker herfra.

(Dagbladet:) - Da jeg kom til Lofoten, endret det hele forståelsen min av det å være i verden. Jeg har aldri opplevd så mye rom, luft og skjønnhet. Det forandret mitt syn på livet. To bøker var det minste jeg kunne gi tilbake, sier Rebecca Dinerstein (28), på telefon til Dagbladet.

Hun er et av de nye stjerneskuddene innen amerikansk litteratur, etter to kritikerroste bøker. Én diktsamling og en roman, begge om Norge og Lofoten.

Denne uka er hun blant hovednavnene på litteraturfestivalen på Lillehammer. Samtidig kommer romanen «Sol hele natta» ut på norsk. Hennes tidligere skrivelærer og mentor, Jonathan Safran Foer, har blurbet omslaget og kaller den «lyrisk som et dikt, psykologisk rik som en thriller». Den handler om ei 21-årig jødisk jente fra Manhattan, som får et kunstnerstipend og tilbringer en skjellsettende sommer på Leknes i Lofoten. Det høres ut som hennes egen historie, bortsett fra at hun selv ble tre år i Norge.

Lett å lære norsk Som hovedpersonen i boka, kom hun til Lofoten for å bo i en kunstnerkoloni i et nedlagt asyl, sammen med én annen kunstner, en middelaldrende maler. Litt av en overgang for ei jente som er oppvokst i en liten leilighet på Manhattan, og aldri hadde bodd alene før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hele historien er fiksjon, selv om situasjonen og reisen jeg tok er den samme. Men stemningen kommer fra meg. Det hun beundrer ved naturen og landskapet, det var det jeg ville kommunisere, sier Dinerstein, på nesten prikkfritt norsk.

Hun hadde ikke planlagt å lære seg språket da hun kom hit, men da hun først gikk i gang, var det enkelt, hevder hun.

- Selv om nordmenn snakker perfekt engelsk, så vil de etter noen timer aller helst snakke norsk. Jeg ville ikke være den som tvang dem til å snakke engelsk, derfor ba jeg alle snakke norsk til meg. Setningsstrukturen er jo akkurat den samme, så det var bare å lære ordene, det gikk veldig bra.

Det var også nokså tilfeldig at hun endte opp i Lofoten. Etter å ha studert poesi ved Yale, fikk hun et skrivestipend og kunne dra hvor i verden hun ville. Læreren hennes kjente noen i Oslo som hadde en onkel nordpå, og slik gikk det til.

- Jeg hadde veldig lyst til å dra til Skandinavia. Jeg hadde en følelse av at dette ville være min del av verden, selv om jeg ikke vet helt hvorfor. Men jeg hadde ingen idé om hvor jeg skulle, sier hun leende.

Elsker brunost
- Da jeg så stedet jeg skulle bo, ble jeg litt redd for at jeg skulle bli ensom. Jeg hadde aldri vært så alene i hele mitt liv. Før var alltid blant mange folk, i små rom. Jeg trodde jeg var en byjente. Men Lofoten lærte meg at jeg trenger lite for å trives. Jeg lærte mye om meg selv, sier hun.

PÅ BÆRTUR: Rebecca Dinerstein på blåbærtur under oppholdet i Lofoten. Foto: PRIVAT
PÅ BÆRTUR: Rebecca Dinerstein på blåbærtur under oppholdet i Lofoten. Foto: PRIVAT Vis mer

- Før jeg kom hit, drev jeg mye med sang og dans, og var ganske høylytt. Men jeg kom tilbake som en mye stillere person. Det var et turning point for meg. Jeg føler også at jeg har vokst litt opp her, for Lofoten var det første stedet der jeg bodde for meg selv, ikke sammen med familien eller på studenthjem. Bare det å se Lano-såpe gjør meg så glad! Eller å spise ei skive med brunost, sier Dinerstein, som for øvrig stod bak et mye delt og omtalt essay med tittelen «Ode to the Norwegian Brown Cheese» i prestisjetidsskriftet The New Yorker i fjor sommer.

- Er nordmenn så annerledes enn newyorkere, egentlig?

- Nei, folkene er ikke så annerledes, det er mer naturen og tempoet. Det er mer ro i hverdagen, mener hun.

Vil tilbake
Det siste året i Norge bodde hun på Grünerløkka i Oslo, sammen med sin norske kjæreste, mens hun jobbet med å oversette sin egen diktsamling «Lofoten» til norsk. Hun har også hatt sommerjobb ved Baroniet Rosendal, som hun omtaler som «mitt yndlingssted i hele verden». Men etter å ha reist tilbake for å delta i brorens bryllup, fikk hun ikke fornyet visumet. Derimot fikk hun stipend for å ta en mastergrad i kunst ved New York University, og de siste sju åra har hun bodd der. 

- Hele den amerikanske forlagsbransjen holder jo til i New York, så det passet veldig godt å bli her. Men jeg kunne godt tenke meg å flytte tilbake til Norge, kanskje undervise i amerikansk litteratur.