MIRAKEL: Sesong 3 av «SKAM» greide å toppe den allerede fabelaktige andresesongen. Det skakke værra mulig. Foto: NRK
MIRAKEL: Sesong 3 av «SKAM» greide å toppe den allerede fabelaktige andresesongen. Det skakke værra mulig. Foto: NRKVis mer

Årets beste tv-serier:

Året norsk tv ble kult

Cowbot'er, dragemødre og alkishester. Også «SKAM», da.

Juryens stemmer er talt opp, og resultatene er inne. Det eneste som er absolutt med denne listen er at ingen kommer til å være enige om alt.

Rekordår – igjen

For som det gjerne blir når man er ferdig med nok et år med rekordmange serieproduksjoner – vi snakker 455 bare fra USA – så kunne denne listen sett helt annerledes ut, og fortsatt vært representativ. Og den kunne fint vært mye lengre.

Så selv om vi sikker vil krangle om denne listen lenge etter at rakettene har glitret fra seg, er det én ting vi alle kan enes om: dette har vært et sabla godt år for tv-serier.

Cowbot’er og alkishester

Fra den intrikate, detaljerte la-oss-balansere-20-snurrende-porselenstallerkener-på-hver-sin-pinne-på-én-gang-og-faktisk-få-alle-trygt-ned-igjen førstesesongen til «Westworld», til «Horace & Petes» sjangeroverskridende formeksperiment og «Game of Thrones'» nye glød og framdrift nå som den endelig er løsrevet fra kildematerialet sitt og har en slutt i sikte.

Fra «BoJacks» hjerteskjærende og surrealistisk tøysete søken etter eksistensiell mening, til «The Night Ofs» og «O.J.s» deterministiske skildring av rettsstatens selvoppfyllende forhåndsdømming i massemedienes tidsalder.

Og da har jeg ikke engang begynt på alt som ikke fikk plass på listen.

Det norske mirakelet

Også har vi «SKAM», da.

Serien som, på en brøkdel av cateringbudsjettet til disse andre produksjonene, klarer å røre hjertet til ikke bare målgruppen sin, ikke bare en hel nasjon, men som nå også har truffet langt utover landegrensene våre. Fordi den er så universell at den når alle demografier, og så medrivende at man ikke klarer å holde kjeft om den – alt man vil er å dele dette mirakelet med resten av verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Serien med en andresesong det ikke skulle være mulig å toppe, men som gjør nettopp det i sesong tre.

Serien som er så intens og vellaget fra scene til scene at den fint kunne fylt samtlige plasser på vår kåring av årets tv-øyeblikk.

Serien som er på samme tid uredd og respektfull, som ufarliggjør annerledeshet, og gir oss et grunnkurs i empati i en tid vi trenger det mer enn noensinne, uten noen gang å virke moraliserende.

Serien som gir dansker lyst til å lære seg norsk.

Serien som varsler en ny generasjon med skuespillere som vi må tviholde på før Hollywood tar dem.

Serien som kan skape en rørende vennskapsskildring av to gutter som spiser kebab på en benk.

Serien som får til alt dette, og får det til å virke lett.

Et par ting til...

Til sist, siden 2016 tross alt har vært 2016: I et spedt forsøk på å foregripe den digitale harmdirringen som kommer i kjølvannet av slike listepubliseringer like forutsigbart som matkoma etter en romjulslunsj, kan det være greit å presisere noen ting:

1. Denne listen er, som all kunstkritikk, subjektiv.

2. Ja, det er tullete å rangere kunst. Men det er gøy.

3. Vi har ikke glemt den sære yndlingsserien din som du ynder å namedroppe for å markere at du ligger et hestehode foran den gemene hop. Vi bare hadde ikke plass til den.

4. Nei, vi snakker fortsatt ikke for mye om «SKAM».

5. Smil litt, a.