ÅRETS ROMAN: «Jeg nekter» figurerer på favorittlistene til tre av våre anmeldere. Blant annet fordi Per Petterson skriver så «jævla bra» om å kjøre bil.
Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
ÅRETS ROMAN: «Jeg nekter» figurerer på favorittlistene til tre av våre anmeldere. Blant annet fordi Per Petterson skriver så «jævla bra» om å kjøre bil. Foto: Nina Hansen / DAGBLADETVis mer

Årets beste bøker

Den ultimate, definitive, makeløse kåringen fra Dagbladet.

(Dagbladet:)

Cathrine Krøger: Lars Saabye Christensen: «Sluk»
En av Saabye Christensens absolutt beste bøker. Med «Sluk» får du to til dels selvstendige romaner, samt et nydelig etterord som er det nærmeste LSC kan komme en selvbiografi.

Bergsveinn Birgisson: «Svar på brev frå Helga»
Nok en fabelaktig islandsk roman. Denne vakre lille hymnen til kjærligheten handler om en sauebonde som aldri fikk den han elsket. Boka formelig sitrer av begjær.

Birger Emanuelsen: «For riket er ditt»
Ti særdeles gode debutnoveller, lagt til et lite øysamfunn på Sørlandet. Fortellingene har et tidsspenn på åttehundre år, og kretser rundt middelaldersk gudstro, samtidsaktig sjalusi, død, kjærlighet og ondskap.

Trygve Riiser-Gundersen: Witold Gombrowicz: «Dagboken 1953—1958»
Hvorfor er det ingen norske forlag som har tenkt på dette før? Flammes utgave av første del av Gombrowicz' fantastiske og fryktinngytende dagbøker i Agnes Banachs oversettelse og Yokolands bombesikre design er årets tøffeste bok på norsk, uten tvil.

ÅRETS POET: Terje Dragseths «Bella Blu» har også falt i smak hos tre anmeldere. Den blir kalt «diktning på høgt nivå», og er en grenseløs, språklig reise ut i verdensrommet.
Foto: Steinar Buholm
ÅRETS POET: Terje Dragseths «Bella Blu» har også falt i smak hos tre anmeldere. Den blir kalt «diktning på høgt nivå», og er en grenseløs, språklig reise ut i verdensrommet. Foto: Steinar Buholm Vis mer

Per Petterson: «Jeg nekter»
Alle snakker om familien, eller om de altoppslukende kjærlighetsforholdene. «Jeg nekter» er en mørk og varm utforsking av den stille og sterke og langsomme relasjonen som noen ganger er aller vanskeligst å få tak på: vennskapet. Etter hvert er det mange som skriver nesten som Per Petterson. Men det er ingen som skriver som Per Petterson.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ole Robert Sunde: «Krigen var min families historie»
Hele tida glemmer vi verden: hvor kaotisk den er, hvor uutgrunnelig, hvor støyende vakker. Ole Robert Sunde får oss til å huske det — alt sammen. «Krigen var min families historie» kommer til å tøye tålmodigheten din. Holder du ut, venter det deg lesegaver som ikke deles ut andre steder.

Torbjørn Ekelund: Peter Temple: «Stjerneskudd»
Ingen skriver bedre krim i vår tid enn australske Peter Temple. Hans særegne språk og intense realisme gjør at han vinner priser som vanligvis er forbeholdt romanforfattere. «Stjerneskudd» motbeviser alle påstander om krimsjangerens begrensede litterære verdi.

Jørn Lier Horst: «Jakthundene»
Årets norske krim. Jørn Lier Horst har så langt blitt en bedre forfatter for hver bok han har skrevet. «Jakthundene» er hans klart beste til nå, men han kan bli enda bedre, han kommer til å bli bedre, bare vent.

S J Watson: «Før jeg sovner»
Jeg-fortelleren er en middelaldrende kvinne som lider av hukommelsestap. Korttidsminnet hennes fungerer når hun er våken, men når hun sover glemmer hun alt hun noen gang har husket. Og det vet selvsagt noen å utnytte seg av. Nifs, smart og original.

Ellen Sofie Lauritzen Kjersti Annesdatter Skomsvold: «Monstermenneske»
En grandios bok en ikke vil skal ta slutt, og som en vil begynne på igjen så snart en er ferdig. Skomsvold skriver lett om vanskelige, tunge ting, hun har en veldig rar humor som får leseren til å klukke, og en tydelig stemme: det er som hun snakker rett til meg.

Trude Marstein: «Hjem til meg»
Marsteins dypdykk inn i hodet til en notorisk utro mann er noe av det beste jeg har lest fra hennes kant. Boka er ubehagelig og underholdende på samme tid, både klok og rå; en slags grotesk pageturner. Marstein holder oss i et klamt grep, men det er likevel et grep en ikke vil ut av.

Lars Amund Vaage: «Syngja»
Ingen tvil om at Vaage er rett vinner av Brageprisen! «Syngja» er en roman som blir værende i leseren; en vakker og sterkt personlig bok om å leve med et funksjonshemmet barn. Vaage vegrer seg ikke for å ta tak i tabutemaer, men boka innehar en helt egen verdighet, takket være det fintfølende poetiske språket.

Arne Dvergsdal: Anders Heger: «Egner. En norsk dannelseshistorie»
Innsiktsfull, velskrevet og morsom biografi om Thorbjørn Egner og hans rolle som landsfader for etterkrigstidas oppvoksende slekt. Inneholder også en lærd litterær analyse av «Folk og røvere i Kardemomme by» og en nyttig gjennomgang av Hakkebakkeskogens sosiologi.

FAVORITT: Utroskapsromanen «Hjem til meg» av Trude Marstein, når også opp på to favorittlister. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
FAVORITT: Utroskapsromanen «Hjem til meg» av Trude Marstein, når også opp på to favorittlister. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Terje Tvedt: «Nilen — historiens elv»
En 6800 kilometer lang kulturhistorisk og hydrologisk reise fra Middelhavets kyst til Afrikas indre, anført av «vannprofessoren» par excellence, Terje Tvedt. Nilen renner gjennom elleve land med til sammen en halv milliard mennesker. En spennende og lærerik bok for vår tid.

Ole Robert Sunde: «Krigen var min families historie»
En forfatter som lenge var en godt bevart hemmelighet for det store publikum steg opp til overflaten det året han fylte 60. «Smal» og «sær» — ja vel. Men framfor alt er Ole Robert Sunde et annerledes oppkomme av ord assosiasjoner, alltid med dyp mening. Gratulerer!

Marie Kleve: Kari Stai: «Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake»
Ikke alle gode barnebøker klarer å begeistre både voksne estetikere og spenningssøkende småbarn. Denne gjør det. En svært gjennomført bildebok og høyst fortjent brageprisvinner.

Arne Svingen: «Sangen om en brukket nese»
Årets mest tragikomiske ungdomsbok er både original og troverdig skrevet. Ikke visste jeg at det kunne være så morsomt og spennende å lese om en mislykket trettenåring som bor i sosialbolig med sin alkoholiserte mor.

FAVORITT: Brageprisvinneren «Syngja», om Lars Amund Vaages forhold til sin autistiske datter, er på to favorittlister i år.
Foto: Erling Hægeland / DAGBLADET
FAVORITT: Brageprisvinneren «Syngja», om Lars Amund Vaages forhold til sin autistiske datter, er på to favorittlister i år. Foto: Erling Hægeland / DAGBLADET Vis mer

Jon Klassen: «Jeg vil ha tilbake hatten min»
Det starter søtt og tradisjonelt, og ender ikke fullt så søtt og langt fra tradisjonelt. En stilren og humoristisk bildebok med mange lag og et sjeldent godt samspill mellom tekst og illustrasjoner.

Simen Ekern: Tony Judt og Timothy Snyder: «Thinking the twentieth century»
Tony Judt var en akademiker som virkelig tok rollen som offentlig intellektuell på alvor, med en eksplosiv blanding av dyp innsikt og spisse formuleringer. Denne samtaleboka ble til mens Judt ventet på å dø av en sjelden sykdom, og er en sterk, personlig og politisk gjennomgang av debattene, dilemmaene og de fatale feiltrinnene som preget det tjuende århundrets tenkning.

Pedro Carmona-Alvarez: «Og været skiftet og det ble sommer og så videre»
Poetisk, presis skildring av kjærlighet, bunnløs sorg, Bruce Springsteen — og av hvor tåkete det kan være for en utlending å lande i Norge en høstdag.

Fabrizio Gatti: «Bilal. Med de papirløse til festning Europa»
Undercover-journalisten Gattis reise blant Al-Qaida-folk, kokainsmuglere, hissige regjeringssoldater og desperate mennesker på jakt etter et bedre liv i Europa er obligatorisk lesning for alle som vil ha en mening om asyl- og innvandringspolitikk i dag.

Erle Marie Sørheim: Marius Molaug, Bendik Kaltenborn, Sindre W. Goksøyr, Flu Hartberg og Kristoffer Kjølberg og Anders Damonso «Dongery-boksen»
Dette sekshodede tegneserietrollet har samlet alt de noensinne har gjort, og klarte å finne, i en boks så stilig at det nesten strider mot Dongerys lo-fi-filosofi. Men det tilgir jeg dem når resultatet er så bra som dette.

FAVORITT: Kommer avantgardisten Ole Robert Sunde til å bli allemannseie med boka «Krigen var min families historie»? Han er i alle fall favoritt hos to av våre anmeldere i år. Foto: Jacques Hvistendahl / DAGBLADET
FAVORITT: Kommer avantgardisten Ole Robert Sunde til å bli allemannseie med boka «Krigen var min families historie»? Han er i alle fall favoritt hos to av våre anmeldere i år. Foto: Jacques Hvistendahl / DAGBLADET Vis mer

Steffen Kverneland og Lars Fiske: «Kanon 5»
Etter fire fantastiske hefter gledet jeg meg til å slakte det femte, men det gikk rett og slett ikke. Fiske og Kverneland leverer igjen og igjen, og viser at de verken trenger Munch eller Schwitters, bare hverandre, for å lage fantastiske Kanon.

Claus Beck-Nielsen: «Store Satans Fald»
Denne dansk-norske utgivelsen er et nytt høydepunkt i Nielsens oppfinnsomme forfatterskap. Nielsen og Rasmussen drar denne gangen til Iran i en bok som problematiserer vestens forhold til østen, diplomatiet og overvåkningssamfunn. Med en slutt jeg aldri har lest maken til før.

Helge Torvund: Terje Dragseth: «Bella Blu»
«Vi kan ikkje forstå verden med ord». Men frå poesiens romskip skapar Dragseth gjennom sine slåande, vakre, både innsiktsfulle og gåtefulle bilete ein stad ein stad for å utvide vår forståing av verda og av kva ei diktsamling kan vera. Dikting på høgt nivå.

Hanne Bramness: «Solfinger. Dikt for born»
Vakkert og stillferdig legg denne boka fram verda i form av enkle dikt som fangar inn hoppbakken i ei lysstråle og syng sneglehus-blues. Illustrasjonane av Laurie Clark strekar opp presisjonens perfekte poesi og er med på å løfte boka sin venleiksfaktor høgt, høgt.

FAVORITT: To av våre anmeldere har Kjersti Annesdatter Skomsvolds «Monstermenneske» på lista. Foto: Lars Eivind Bones / DAGBLADET
FAVORITT: To av våre anmeldere har Kjersti Annesdatter Skomsvolds «Monstermenneske» på lista. Foto: Lars Eivind Bones / DAGBLADET Vis mer

Nils-Øivind Haagensen: «God morgon og god natt»
I denne boka viser Haagensen korleis poesien om og om igjen kan vende seg mot den nære, kvardagslege verda og opne små dører i den så ein kan få auga på dei store spørsmåla om tilgjeving, tru, tvil, meining. Engstelege og gripande vert spørsmåla svaret.

Jon Rognlien: Ingvar Ambjørnsen: «Natten drømmer om dagen»
Ambjørnsen skaper et underlig persongalleri utenfor allfarvei, med avvikere som både bryter seg inn i hytter og foretar kirurgiske inngrep hjemme på kjøkkenet. Forfatteren er en stadig sterkere stilist, og det lukter og suser av språket uten at det blir maniert.

Astrid Dypvik: «Det var DDR — Forteljingar om eit nedlagt land»
En enkel, men rikt sammensatt, godt skrevet beretning om etterlivet for den tyske demokratiske republikk. Ikke bare var DDR et overvåkingssamfunn av absurde dimensjoner, de hadde også billige teaterbilletter. Men noe å lengte tilbake til? Neppe. Her møter vi dem som levde der.

Hans Magnus Enzensberger: «Hammerstein — Hitlers egensindige general»
En kompleks og velkomponert bok som nesten like gjerne kunne blitt kalt «Til latskapens pris». Hammerstein var en motstrøms general, kritisk til nazismen, men ute av stand til å handle. Han mente at dumme og flittige mennesker var farlige, mens de kloke og late burde få de høyeste posisjoner.

Maya Troberg Djuve: Joan Didion: «Blå kvelder»
Året har gitt oss flere fine amerikanske titler på norsk. Paul Auster og Jennifer Eagan har begge skrevet gode bøker. Best er likevel den aldrende forfatteren og journalisten Joan Didion. Reflekterte, selvopptatte, politiske og glamorøse Didion. Hennes memoarer om det tapte, de kjære, og de tapte kjære, stimulerer både hode og sjel.

AAGE STORM BORCHGREVINK. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
AAGE STORM BORCHGREVINK. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Cecilie Løveid: «Flytterester»
Poeten flytter tilbake til Bergen og skriver dikt om det; om å bytte adresse, bytte ting, bytte liv. Diktene spenner fra det vittige til det lærde og er en oppvisning i lyrisk kontroll og sensibilitet. En Brage-nominert bok som åpner og lukker dører, i dikt og leser.

Beate Grimsrud: «God Jul. Hvor er du?»
En rar liten bok, poetisk og upolert, om å sove i ørkenen en julenatt. Grimsrud tenker på andre netter ute, i snøhule eller i telt på en golfbane, og på andre julekvelder — i barndomshjemmet, vandrende ute, eller sammen med de hjemløse. Og ikke minst skriver hun om verdien av en søster. En skjønn og snodig julebok til søstre i alle land!

Terje Thorsen Per Petterson: «Jeg nekter»
Med sin forrige roman—Jeg forbanner tidens elv—innstilte Petterson en umiddelbar lengsel i meg. En lengsel til Carl Berner. Med årets roman, som handler om øyeblikket da alt begynner, tvinger ham meg ut på veiene. Jeg vil til Romerike og Hadeland. Aldri har en norsk forfatter skrevet så jævla bra om å kjøre bil, om det som finnes utenfor bilen og det man tar med seg inn i bilen. Simpelthen om å være i bil. En uventet bonus er at Petterson også gir gass på sin humoristiske, eh, pedal.

Arild Rein: «Songar frå mitt territorium»
En unik stemme som ikke er hypp på å være del av det norske samtidslitterære korets skjønnsang. Arild Rein undersøker om sangene vi synger—sangene han skriver—kan være limet som binder oss sammen? Rein besitter både vilje og skriveevne og er villig til å holde på, til å slåss for det ikke-perfekte. Boka burde alltid ligge i lomma eller veska, den er både et konkretpoetisk redskap og et verk til inspirasjon. Og bakom synger Beckett. Jeg kan ikke fortsette, jeg vil fortsette.

NATE SILVER. Foto: Nam Y. Huh / AP / NTB SCANPIX
NATE SILVER. Foto: Nam Y. Huh / AP / NTB SCANPIX Vis mer

Terje Dragseth: «Bella Blu»
Et episk scifidikt som utforsker områdene hinsides samtidslitteraturens svarte hull. Dragseth sender sin språklige sonde samtidig både utover og innover i rommet for slik, gjennom språket, å undersøke om det eksperimentet vi gjennomlever til daglig, er bærekraftig. Ambisiøst og totalt besettende og kanskje det nærmeste vi har kommet en norsk maksimalistisk gestaltning av William Burroughs arv—en gal, stilig og kul poet.

Silje Stavrum Bård Torgersen: «Voksne og barn»
Har du noen gang sittet på et vulgært kjøpesenter og spist middag mens horroraktige figurer, gjerne en ape-politimann fra en barne-tv-serie opptrer og overdøver din indre tankestrøm? Dette kunne vært en scene fra Bård Torgersens litterære Gran Canaria-reise hvor et par med et autistisk barn treffer noe helt annen katalogidyllen «Syden». Torgersens prosa går sine egne veier i denne fabelen om en postmoderne kjernefamilie.

Trude Marstein: «Hjem til meg»
Hvordan kan en tjukk og ensrettet roman om den notorisk utro legen og middelklassemannen Ove Haugli bli en suggererende leseropplevelse? Fordi Trude Marstein gjennom undersøkelsen av klisjeer skriver svært godt om hvorfor vi alltid lengter et annet sted enn der vi er, etter noe annet enn det vi har, og om hvorfor dette både er totalt meningsløst og like fullt unngåelig.

Line Baugstø: «Musikk for rasende kvinner»
Kjærligheten står i sentrum i Baugstøs novellesamling, men ikke den polerte, disneyaktige slik den ofte utspiller seg på lerretet. Nei, her er det hverdagskjærligheten som i all sin traurighet og forsmedelse gis litterært rom i elleve glitrende noveller av en forfatter med teft for å skildre både livets mørke og mer humoristiske sider.

Andreas Wiese Lars Amund Vaage: «Syngja»
«Den eg skriv dette til kan ikkje lesa. Ho kan ikkje skriva, og ikkje snakket heller» Slik åpner Lars Amund Vaages fortelling om å bli far til en autistisk og språkløs jente. Det er en naken, åpen og sår fortelling. Styrken i boka ligger dels i det vare og samtidig nesten brutalt presise språket, dels i at Vaage lykkes i å ikke falle inn i noen av de sjablongene slike beretninger lett havner i. «Syngja» fikk Brageprisen i år. Den bekrefter Lars Amund Vaage som en av våre fineste forfattere, samtidig som den bryter nytt land i et landskap der ikke bare autistene mangler ord.

INGVAR AMBJØRNSEN.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
INGVAR AMBJØRNSEN. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Aage Storm Borchgrevink: «En norsk tragedie: Anders Behring Breivik og veien til Utøya»
Vi har allerede mange bøker om 22. juli og Utøya. det kommer til å bli flere. Men Aage Storm Borchgrevinks bok er viktig av samme grunn som den er kontroversiell: Den går tett. Boka er et forsøk på å beskrive et miljø og en familiesituasjon som ledet fram til en massakre. Fortellerteknisk er boka imponerende, samtidig som den også er kontroversiell i sin vilje til å søke nesten under huden på Breivik, og i forfatterens å fortsette å tenke høyt der fakta slutter. Men skal vi i det hele tatt prøve å ha en diskusjon om hvor Breivik kommer fra er dette en viktig bok.

Nate Silver: «The signal and the noise — why so many predictions fail — but some don't»
Politiske nerder i alle land, foren eder! Nate Silver er mannen bak fivethirtyeight.com, bloggen som analyserte meningsmålinger, diskuterte statistisk usikkerhet og standardavvik og leverte en faktabasert motgift mot kommentariatets luftige og stemningsdrevne synspunkter. Hans blogg om statistikk og meningsmålinger var i en periode før valget den meste leste på hele The New York Times nettsted. I «The signal and the noise» har Silver skrevet en bok om hvordan man kan forstå tall og data — og hvordan man ikke bør bruke dem. Det er ikke mange mennesker forunt å skrive godt, interessant og tilgjengelig om standardavvik og statistisk støy. Nate Silver klarer det.

Fredrik Wandrup Per Petterson: «Jeg nekter»
For en åpning på en roman! Petterson skriver etter prinsippet om å kjøre ut så hardt du kan og øke på etter hvert. En oppvisning i dramaturgi og prosakunst.

Kjersti Annesdatter Skomsvold: «Monstermenneske»
Denne i utgangspunktet selvbiografiske fortellingen er en særegen historie om livet; om tvil og angst, drømmer og død. Om hvilke krefter som bor i et menneske som settes på de ytterste prøver. Dystre ting, skildret med befriende og frigjørende humor.

NILS ØYVIND HAAGENSEN. Foto: JON TERJE H. HANSEN / Dagbladet. Behandlet i PhotoShop.
NILS ØYVIND HAAGENSEN. Foto: JON TERJE H. HANSEN / Dagbladet. Behandlet i PhotoShop. Vis mer

Terje Dragseth: «Bella Blu»
Universet er grenseløst, og det er sannelig språket også. I hvert fall når en poet av Dragseths kaliber skyter seg selv ut i kosmos og ser hva som skjer. Bli med romskipet Bella Blu på denne eventyrlige, vakre og vittige ekspedisjonen. Den tar ikke slutt før alt tar slutt.

KVERNELAND OG FISKE.
 Foto: Steinar Buholm/Dagbladet.
KVERNELAND OG FISKE. Foto: Steinar Buholm/Dagbladet. Vis mer
CLAUS BECK-NIELSEN. FOTO: Henning Lillegård / DAGBLADET
CLAUS BECK-NIELSEN. FOTO: Henning Lillegård / DAGBLADET Vis mer
DONGERY. Foto: Mette Randem / Dagbladet
DONGERY. Foto: Mette Randem / Dagbladet Vis mer
LARS SAABYE-CHRISTENSEN.
Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
LARS SAABYE-CHRISTENSEN. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer
JØRN LIER HORST. Foto: Anders Grønneberg / DAGBLADET.
JØRN LIER HORST. Foto: Anders Grønneberg / DAGBLADET. Vis mer