Årets beste film er en annerledes grøsser

Her er anmeldernes ti på topp-liste.

1. «IT FOLLOWS»
Am. grøsser. Regi: David Robert Mitchell.
David Robert Mitchells film om en tenåringsjente som blir besatt av en slags seksuelt overførbar demon har blitt omtalt både som en grøsser med kunstfilmambisjoner og en kunstfilm med grøsserelementer. Sjangerspøsmålet er imidlertid først og fremst av interesse for pedantiske skrekkfilmentusiaster som har motforestillinger mot at sjangeren fornyes - eller kanskje rettere sagt tas tilbake til utgangspunktet. For mer enn noe annet minner «It Follows» om den typen skrekkfilm som ble laget før sjangerens konvensjoner ble hugget i stein.

Mitchell har laget en usedvanlig vakker, sjarmerende og stemnningsfull film om usikkerheten og den løpske fantasien som preger overgangen fra barn til voksen, og takket være fotograf Mike Gioulakis er den full av uforglemmelige bilder og en både snikende og forførende uhygge. «It Follows» er en liten, pastellfarget juvel av en film, og en umiddelbar klassiker i sin sjanger - hva nå dét enn måtte være.

2. «INHERENT VICE»
Am. dramakomedie. Regi: Paul Thomas Anderson.
Det var vanskelig å vite hva man skulle forvente seg av Andersons lenge imøtesette Thomas Pynchon-filmatisering, men få hadde vel sett for seg noe såpass innfløkt, forvirrende og beint fram merkelig som «Inherent Vice». Filmen består av like deler film noir-plott, stonerkomedie og paranoid oppgjør med 60-tallet, og blander det hele sammen til noe som er så vanskelig å beskrive at det rett og slett må oppleves. «Inherent Vice» tilbyr en erfaring ingen andre kunstformer, og ytterst få andre filmskapere, kan matche.

Artikkelen fortsetter under annonsen

3. «SILS MARIA»
Fr. /ty. /sveits. drama. Regi: Olivier Assayas.
«Sils Maria» viser hvordan det var på høy tid at Kristen Stewart ble betrodd å gjøre mer enn å lengte etter vampyrer, men den viser også mye mer enn dét. Stewart er Valentine, assistenten til filmstjerne Maria Enders, spilt av Juliette Binoche. Det skjeve forholdet dem i mellom, og maktforholdet mellom dem, blir til en kompleks og klok film om aldring og identitet, om å måtte akseptere nye roller i livet før du føler deg ferdig med den forrige, om hva som forandrer seg og hva som ikke gjør det.

4. «MAD MAX: FURY ROAD»
Am. /aus. action. Regi: George Miller.
I et år spekket med middelmådige franchisefilmer, beviste 70 år gamle Miller at det er fullt mulig å bruke gamle klassikere som utgangspunkt for smarte, spektakulære og kunstnerisk interessante blockbustere. «Mad Max: Fury Road» har alt årets Star Wars-, James Bond- og Marvel-filmer manglet: virtuos action, uforglemmelig produksjonsdesign og en estetikk som balanserer på en knivsegg mellom det absurde og det geniale. Resultatet er tiårets, hvis ikke århundrets, beste actionfilm så langt.

6. «Leviatan»
6. «Leviatan» Vis mer

5. «EX MACHINA»
Brit. sci-fi. Regi: Alex Garland.
Da jeg tidligere i år anmeldte Alex Garlands regidebut kalte jeg den en usedvanlig smart b-film, men det tok flere måneder før jeg innså nøyaktig hvor smart den faktisk er. «Ex Machina» byr på interessante perspektiver om kunstig intelligens og mellommenneskelige relasjoner i brukertilpassningens tidsalder, og i likhet med fjorårets «Her» er den også en film om kjønn. Og med sin dekonstruksjon av mannlige oppfatninger om kvinnelighet er «Ex Machina» et sjeldent intelligent og verdifullt bidrag til populærkulturen.

6. «LEVIATAN»
Russ. drama. Regi: Andrej Zyvagintsev.
«Leviatan» handler både om et land og et sinn. Den er en sviende satire over Putins Russland, og et studium av en mann som utfordrer makten og opplever at den slår fryktelig tilbake. Slik blir «Leviatan» også en slags «Jobs bok», som stiller spørsmål om hvem du er når det du har tas fra deg, og om hvordan tapene er mulige å takle. Legg til majestetiske tablåer, spennende relasjoner og tidenes vodkamarinerte skytekonkurranse og du har et komplett filmverk.

7. «45 ÅR»
Brit. drama. Regi: Andrew Haigh.
Det går mot 45 års bryllupsdag for Kate (Charlotte Rampling) og Geoff (Tom Courtenay) når det kommer et brev i postkassen, og med dét en opplysning som får Kate til å tenke at ekteskapet hun har brukt mesteparten av livet på, har vært noe annet enn hva hun har trodd. Regissør Andrew Haighs subtile og følsomme manus og Charlotte Ramplings uforglemmelige ansikt gjør «45 år» til et inntrengende dykk i et liv som helt i det stille går gjennom en fullstendig forvandling.

9. «Søstre».
9. «Søstre». Vis mer

8. «MR TURNER»
Brit. drama. Regi: Mike Leigh.
Timothy Spall vant skuespillerprisen under Filmfestivalen i Cannes for rollen som maleren J. M. W. Turner. Prisen ble gitt for en djerv rolletolkning: Spalls Turner tilbringer mye av filmen med å grynte og snøfte og være umulig å forholde seg til for de fleste som prøver, men samtidig male frem slående bilder. Mike Leighs kloke film er vakker uten å underkjenne de skitne og tarvelige sidene ved Victoriatiden, og et fascinerende portrett av en mann med tunge indre byrder og et like svært talent.

9. «SØSTRE»
Jap. drama. Regi: Hirokazu Koreeda.
«Humanistisk» er det første ordet som melder seg i møte med «Søstre», for dette sjarmerende og innsiktsfulle dramaet om en tenåringsjentes møte med sine tre voksne halvsøstre er noe såpss sjeldent som en film som får en til å bli mer glad i menneskeheten. Med utgangspunkt i tegneserien «Umimachi Diary» tegner Hirokazu Koreeda et underholdende og nyanserikt portrett av en gruppe kvinner som befinner seg på ulike stadier i livet, og måten han balanserer drama, humor og sentimentalitet på er mesterlig.

10. «WILD TALES»
Arg. komedie. Regi: Damián Szifrón.
«Wild Tales» er seks herlige historier om blodtåke som blir stadig tettere, om mer eller mindre betydelige konfrontasjoner som eskalerer til å bli spørsmål om stolthet og selvrespekt, og etter hvert et ønske om å knuse noe eller noen. I en historie ender en arrogant forbikjøring i et brennende inferno, i en annen er det en bedratt brud som sørger for at ingen får dø i synden. Og oppi det hele har regissør Szifrón en imponerende kontroll over det ukontrollerte. Befriende og begeistrende.