ÅRETS BESTE: «Stories We Tell»
ÅRETS BESTE: «Stories We Tell»Vis mer

Årets beste filmer 2013

To dokumentarer, om familiehemmeligheter og folkemord, gjorde sterkest inntrykk i året som gikk.

1. «Stories We Tell»
(Kan. Regi: Sarah Polley)
Årets dose kanadisk klokskap kom med våren. Den bråbegavede kanadiske regissøren Sarah Polley plasserer faren sin, søsknene og foreldrenes venner foran kameraet og får dem til å fortelle, om den avdøde moren og om en avgjørende hendelsene i foreldrenes liv. Gjennom kaleidoskopet av historier forsøker hun å finne en slags sannhet.

Men «Stories We Tell» er også en film om dét å fortelle historier, om hvordan mennesker organiserer det som hender dem i årsak-og-virkning-forløp når de skal trekke lærdom av livshistorien sin for sin egen del, og fortelle om den til andre. Versjoner brytes mot hverandre, filmens personer blir vage når Polley pirker i hemmeligheter de kanskje har røpet, de forsvarer seg iherdig når hun utfordrer deres opplevelse av det viktigste som noen gang skjedde dem. Alle reaksjonene er forståelige. «Stories We Tell» er årets beste film: Øm, varm, dyp og uforglemmelig.

2. «The Act of Killing»
(Am./no./da. Regi: Joshua Oppenheimer)
Dokumentaren «The Act of Killing» ligner ikke noe annet. Gjennom sin smygende, dansende tilnærming til folkemordet i Indonesia for femti år siden lykkes regissør Joshua Oppenheimer å trenge inn under huden på massedrapsmenn som aldri har blitt straffet.

Hovedpersonen Anwar Congo går med på å gjenskape mordene han gjennomførte som teater, og hva minnene vekker i ham, eller kanskje aller mest hva de ikke vekker, er utrolig og uhyggelig. Inn i det hele blandes utstudert kitschy hula-romantikk og uventet humor av det overrumplende og nattsvarte slaget. På vei ut av kinosalen kommer følelsen av at du nå vet mer enn før om hva som faktisk finnes på det menneskelige spekteret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

3. «Gravity»
(Am. Regi: Alfonso Cuarón)
Meksikanske Cuarón dro ut i verdensrommet og oppnådde jordisk suksess. Det vil si, «Gravity» er laget innendørs med spesialeffekter, men aldri har en film gitt en så sterk følelse av å være i rommet og kikke ned på jordkloden. Filmen veksler virkningsfullt mellom det nære og det fjerne, det intime og det kosmiske og kombinerer det fysisk brutale med det uendelig vakre på en måte som framkaller lamslått beundring.

Det er både rystende og etter hvert gripende å se Bullock kjempe for livet med en fantastisk lyssatt jordklode som bakteppe. Kosmisk actionpoesi av ypperste slag. Eneste innvending mot «Gravity» er at kinolerretet blir for lite.

4. «Blå er den varmeste fargen»
(Fr. Regi: Abdellatif Kechiche)
Det er nesten ikke til å tro at det er et kamerateam i rommet når Emma og Adèle, spilt av Lea Seydoux og åpenbaringen Adèle Exarchopoulos, gjennomlever den store forelskelsen og det fryktelige bruddet. Sanseligheten er en puls i denne intense, medrivende kjærlighetsfilmen.

5. «Captain Phillips»
(Am. Regi: Paul Greengrass)
Kapring på åpent hav utenfor Somalia, basert på sann historie. Tom Hanks er i sitt ess som Richard Phillips, ansvarlig og sterk, men samtidig menneskelig. Barkhad Muse, derimot, er et nytt ansikt og yktene summer om en mulig Oscar-nominasjon. Et kammerdrama som holder intensiteten oppe hele veien.

6. «Zero Dark Thirty»
(Am. Regi: Kathryn Bigelow)
Bigelow fulgte opp Oscar-suksessen «The Hurt Locker» med enda en intens machofilm, denne gang med en kvinne i hovedrollen. Jessica Chastains Maya er en innbitt terroristjeger som er fast bestemt på å finne Osama bin Laden. En seriøs, beinhard og dyktig laget film med mot til å være tvetydig.

7. «Før midnatt»
(Am. Regi: Richard Linklater)
I den tredje filmen om Jesse og Celine, fremdeles spilt av Ethan Hawke og Julie Delpy, rives romantikken i filler og mye mørkt samlivsgrums virvles opp. Overraskende mørk og kompromissløs, kanskje derfor, desto sterkere og mer troverdig.

8. «Mud»
(Am. Regi: Jeff Nichols)
Et herlig oppvekstdrama, inspirert av Mark Twain og de tidlige tenårenes smertefulle forelskelser. Matthew McConaughey fortsetter å imponere i sitt nye liv som seriøs skuespiller og Nichols demonstrerer at han er et av USAs største regitalent.

9. «Rush»
(Am. Regi: Ron Howard)
En perle med blankpolert panser som fikk mindre oppmerksomhet enn den fortjente. Susende billøp med flust av indre spenning og frydefull syttitallskoloritt bryter opp det smarte, lille dramaet om to ihuga konkurrenter som har høyst forskjellig innstilling både til det som skjer på banen og utenfor.

10. «Dypet»
(Isl. Regi: Baltasar Kormákur)
Årets mest uforglemmelige skipsforlis, signert Islands internasjonale actionregissør. Bygget på en sann historie, et «mirakel» som fant sted i 1984. Filmen er i dobbel forstand oppslukende, noe som også skyldes branden av en fisker i handlingens sentrum, spilt av Ólafur Darri Ólafsson.

NEST BEST: «The Act of Killing»
NEST BEST: «The Act of Killing» Vis mer
3. PLASS: «Gravity»
3. PLASS: «Gravity» Vis mer
4. PLASS: «Blå er den varmeste fargen»
4. PLASS: «Blå er den varmeste fargen» Vis mer
5. PLASS: «Captain Phillips»
5. PLASS: «Captain Phillips» Vis mer
6. PLASS: «Zero Dark Thirty»
6. PLASS: «Zero Dark Thirty» Vis mer
7. PLASS: «Before Midnight»
7. PLASS: «Before Midnight» Vis mer
8. PLASS: «Mud»
8. PLASS: «Mud» Vis mer
9. PLASS: «Rush»
9. PLASS: «Rush» Vis mer
10. PLASS: «Dypet»
10. PLASS: «Dypet» Vis mer