Årets beste norske utgivelser

Magnet

«On Your Side»

(Ultimate Dilemma/Warner)

1. Det ble høststemning allerede i juni da Even «Magnet» Johansen kom smygende med dette tiltrekkende albumet, som kombinerer storslått orkesterpop, folk og elektronika med sjeldent vellykket resultat.

Equicez

«State Of The Emergency - Generation Equiz»

(Pass It/Goldhead)

2. Årets norske debutalbum tar norsk hip hop et steg videre. Ei mørk, mektig og skitten plate som imponerer med stor bredde og en naturlig omgang med både det norske og engelske språk.

Ephemera

«Air»

(Ephemera/Tuba)

3. Det begynte med en Alarmpris i februar, og i juli satt Laksevåg-trioen der med gullplate som tegn på et definitivt popgjennombrudd i Norge. Imponerende nok fikk de dette til på sitt eget plateselskap.

King Midas

«Romeo Turn»

(Éllet/Tuba)

4. Det har summet rundt King Midas i årevis, og her hører du hvorfor de fortjener å bli kalt et av Norges aller beste band. Nattsvart soul, urban blues og dekadent glamrock i skjønn forening.

Thomas Dybdahl

«Stray Dogs»

(CCAP/EMI)

5. Andre installasjon i Sandnes-mannens annonserte oktobertrilogi fortsetter der fjorårets hyllede debutalbum slapp: hjemmesnekret, høystemt og stemningssterk singer/songwriter-rock med mye soul.

Sergeant Petter

«It's A Record»

(New Records/Sony)

6. Petter Folkedal, godt hjulpet av steelgitarentusiastene HP Gundersen og Kato Ådland, ga oss en av de beste, mest oppfinnsomme og mest eksportvennlige norske countryplatene på det vi kan huske.

Atomic

«Boom Boom»

(Jazzland/Sonet)

7. Det har i årevis gått gjetord om norsk-svenske Atomics sporadiske konserter på den lille jazzbaren Herr Nilsen i Oslo, og her slo de like godt til med en moderne jazzklassiker med sitt andre album.

Turboneger

«Scandinavian Leather»

(Burning Heart/Sonet)

8. Anført av kanonlåtene «Fuck The World» og «Sell Your Body (To The Night)» ble det et stort Turbo-år, med utsolgte Hollywood-klubber, triumf-artede festivaljobber, gullplater og prestisjepriser.

Vidar Busk

«Love Buzz»

(WEA/Warner)

9. Vidar Busk fortsetter sin spennende ferd vekk fra bluesens trange tradisjonsrammer. Denne New Orleans-inspirerte plata er ei sjelfull og mangesidig plate utført i et elegant musikalsk formspråk.

Kaizers Orchestra

«Evig Pint»

(Farmen/Sonet)

10. Kaizers festet grepet her hjemme med andrealbumet, samtidig som de vendte blikket utover Europa. «Evig pint» er mer selvsikker, mer raffinert og mindre rufsete enn debuten, men uten å miste særpreg.