Les intervju med Skomsvold her.

ANMELDELSE: Det begynner der det for mange slutter: En liten kvinne ligger på et gamlehjem. Gardinene er trukket for. Hun orker ikke røre på seg, kroppen, sjelen gjør vondt. Gråten gjør også vondt, men den kommer likevel.

Hun er så vidt fylt 20 og har glemt hvordan man ler.

I mørket Kjersti Annesdatter Skomsvolds brakdebut «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg», var en flis av ei bok om nitti år gamle Mathea Martinsen. «Monstermenneske» er derimot en 600 sider lang beretning om en kvinne ved navn Kjersti. Kjersti er redd for å ikke være bra nok, flink nok, løpe fort nok. Hun får kyssesyke, vil bli frisk — kjapt!, men betaler dyrt i form av utmattelsessyndromet ME. Kjersti må gi opp datastudiene, blir gitt opp av kjæresten, flytter hjem til foreldrenes kjellerhybel. Der ligger hun i mørket.

«Forfatter1» I et underfundig og skarpt språk beskriver Skomsvold hvordan sykdommen kommer snikende, hvordan hun lever med den, hvem hun blir med den og hvordan hun forsøker å jobbe seg ut av den.

«Jeg har tråder som trekker i hodet mitt, smertetråder som drar forstanden min ut av øynene, ørene, munnen».