Ella Mai soler seg i glansen av årets sommerlåtsuksess: Foto: MediaPunch/REX/Shutterstock (9673697f)
Ella Mai soler seg i glansen av årets sommerlåtsuksess: Foto: MediaPunch/REX/Shutterstock (9673697f)Vis mer

Ukas VERS: Ella Mai - «Boo'd Up»

Årets beste sommerlåt handler om hjerter og kropper som sier «dunk dunk dunk» i takt

Sommeren er her, og det er på tide å gi seg hen til sommerlåtene. Ella Mais «Boo'd Up» leder så langt.

Noe av det aller fineste med sommeren er sommerlåtene. Det finnes selvsagt mennesker som mener at sommerlåter ikke finnes, at musikk ikke kan sveises til en årstid, eller at årstider ikke har sin egen musikk. At både musikk og sommer blir dårligere eller billigere av at man lar dem bære en slik idyll eller utopi om sommer og musikk på skuldrene sine. For det er klart, sier vi sommerlåt tenker vi ikke på en juli fylt av fjorten grader og regn, selv om det ikke sjelden er det vi får her i Norge. Og sommerlåter kommer ikke nødvendigvis om sommeren heller. De kan dukke opp når som helst. Og hva med de låtene som bare er kjempebra, og dukker opp om sommeren, men som slett ikke høres ut slik sommerlåter skal?

Men alt det der er detaljer - og enda verre: kverulering. Får man ikke den sommeren man vil ha, kan man finne den opp - ved hjelp av de riktige sommerlåtene. Det er noe av det som er så fint med dem. Selv har jeg som regel aller sterkest behov for karibisk dansemusikk om vinteren, som for å lokke fram sola i ørene, når den absolutt ikke treffer ansiktet eller kroppen. Sommerlåter gjør som regel alt bedre, nesten alltid. Det skal helst være litt gøy, litt spennende og litt sexy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og sommeren 2018 er vi så heldige at minst tre rap- og R&B-låter kjemper om å bli årets sommerlåt. Egentlig er det vel enda flere. Ariana Grandes popbanger «No Tears Left To Cry» har definitivt det som skal til, men denne uka blir den litt for lite R&B for denne spalten. Drakes «Nice For What» troner fortsatt øverst på Billboards Hot 100, og kan godt finne på å ligge der hele sommeren, men vi kan jo ikke skrive om Drake hver uke heller. Derfor lanserer jeg altså tre andre kandidater her og nå.

Den første låta er den mest opplagte. Cardi Bs boogaloo-samplende «I Like It» pekte seg ut som aktuell sommerlåtkandidat idet albumet ble sluppet i begynnelsen av april, og ligger i skrivende stund på Billboard Hot 100s tredjeplass. Den er så sommerlåt at det nesten kan bli litt i det meste (og mest kalkulerte) laget, men hver gang Cardi rapper om at hun liker de Balenciagaene som ser ut som sokker, smelter jeg fullstendig. Sokker er noe av det fineste man kan rappe om: noe alle har på foten, helt inntil huden. Og brubyggeren Cardi er den perfekte sokkerapperen, for ingen kan som henne gjøre luksusobjekter - det dreier seg jo om noen saftig dyre sko her - til hverdagslige, taktile og nærmest koselige ting. Hun tar alt sammen ned, trekker verden nærmere lytteren, og jeg elsker henne for det.

Den andre kandidaten er likevel en langt bedre låt. Når R&B-heltene Khalid, Ty Dolla $ign og 6LACK slår seg sammen, må det nesten bli gull. Men det er lenge siden et slikt stjernesamarbeid har blitt fullt så vellykket. «OTW» - On The Way - er fire og et halvt minutts ren, musikalsk nytelse. Alle gutta er på vei til kjærestene sine, men fokus i låta ligger ikke på avstanden de må overvinne for å komme til henne, og heller ikke selvrealiseringen i å vite at man er på vei et sted. Det er ikke lengselen som preger låta, men snarere den gode følelsen av å vite at det er noen som venter på deg, som du kan ha det fint sammen med - lenge. Det er en låt om å ha god tid når tiden er først er god. «Got a lot of time, I just need somewhere to spend it,» synger Khalid. «Tonight I got the time, tell me what you wanna do,» følger 6LACK opp, mens synthene svirrer rundt som lykkelige, ubekymrede sommerfugler. Finnes det noe bedre å fylle lange, lyse sommerdager og varme, stjerneklare netter med?

Det måtte i så fall være den tredje sommerlåtkandidaten vår, Ella Mais «Boo'd Up», også den på Hot 100s topp ti akkurat nå. «Boo'd Up» får i det minste æren av å tjene som denne ukas Vers. Den er en låt om å få seg kjæreste - en «boo» - og hvem ønsker seg vel ikke det?

Ella Mai er foreløpig et ganske ubeskrevet blad. Superprodusenten DJ Mustard oppdaget 23-åringen fra London på Instagram i 2015. Hun rappet en 2Pac-låt, og han tok henne raskt inn under sine vinger. Han har vært hovedprodusent på alle de tre EP-ene hennes - også på denne låta, der han for en gangs skyld har fjernet den karakteristiske produksjonstaggen sin («Mustard on the beat, heaux!») - visstnok fordi han ikke ville at den skulle komme i veien og føre oppmerksomheten vekk fra unge, ukjente Ella.

Utrolig nok har det fungert. «Boo'd Up» ble sluppet allerede i februar 2017, og har altså brukt over et år på å smyge seg inn i hjertene våre. Men nå er den her. Suksessen er drevet av strømmetall, men også for en gangs skyld av radio, som jo er noe av et ideelt format for en slik klassisk Quiet Storm-låt.

Noe av det som gjør «Boo'd Up» til slik en perfekt sommerlåt er at den ikke bare er en låt om forelskelse og kjærlighet, men at den også klarer å fange inn noe av følelsen av å være forelsket. Den får det kile i magen, og det er ikke på grunn av teksten. I hvert fall ikke i første rekke.

Når Ella Mai synger førsteverset sitt, kjenner vi igjen ordene hun bruker som klisjeer. Hun føler sterkt og dypt, hun mister kontrollen og kjenner nesten ikke igjen seg selv. Hun føler seg vektløs og får nesten ikke puste. Det må nok være på grunn av ham. Alle som har lest et kjærlighetsdikt - eller vært forelsket - kjenner igjen disse fysiologiske reaksjonene. Det er jo slik det er! Men der man kan forelske seg hver gang, og føle like sterkt hver gang, blir det noe annet med ordene som skal beskrive erfaringen. De i seg selv gjør ikke like sterkt inntrykk - man kan si «feelings» så mange ganger man vil uten at noen føler noe. Det må en begavet - og intelligent - vokalist til for å fylle dem med mening, igjen og igjen.

Ella Mai er en slik vokalist. Hun høres aldri anstrengt ut. Hun presser ikke på for å overbevise oss om hvor sterke følelsene hennes er. Hun synger med mild forundring og en slags naiv uskyld som står i lett kontrast til de sugende, mollstemte synthene i Mustards beat. Beaten vet nok hva hun egentlig ønsker seg, men Ella Mai har ikke kommet helt dit ennå. Hun er mest opptatt med å registrere at noe underlig er i ferd med å skje med henne.

Sex nevnes ikke med et ord, men kommer til uttrykk som drift hele veien, nesten rent fysisk i låta. Du hører det tydeligst i vekslingen mellom de lange, svevende og drømmeaktige vokalene og de kjappe, gispende sammentrekningene. «Feeeeeeeeeelings!» synger Ella Mai. «Ooooooooooooooooh» synger hun, men ikke fordi hun er i ekstase. Mer som om hun liksom suger på sin egen oppstemthet, med lange innganger og lange utganger. Verselinjene varierer i lengde, som om hun famler seg fram fra øyeblikk til øyeblikk, men alt er spennende og fint og nytt.

Men så kommer plutselig refrenget, med sine brå b-er og p-er: «Boo-d up!», synger Ella Mai, som om målet var å få stavelsene til å klinke sammen og utslette all avstand og luft så fort og effektivt som mulig. Som hjerter som slår. Som kropper i mørket.