Årets beste superheltfilm vises kun på cinematekene

Anmeldelse: «Midnight Special»

FILM: Matt og Ross Duffers «Stranger Things» har den siste måneden vært gjenstand for panegyriske hyllester fra et publikum som har falt pladask for dens ærbødige rekonstruksjon av estetikken fra 80-tallets toneangivende science fiction- og skrekkfilmer. Også thrilleren «Midnight Special» – som er månedens film på cinematekene i Bergen og Oslo – springer ut av denne tradisjonen, men i Jeff Nichols’ film er Netflix-seriens utstuderte kitsch og patologiske referanseiver byttet ut med et korthugget og usentimentalt filmspråk.

Midnight Special

5 1 6

Thriller, science fiction

Regi:

Jeff Nichols

Skuespillere:

Michael Shannon, Joel Edgerton, Jaden Lieberher, Kirsten Dunst, Adam Drier m.fl.

Premieredato:

7. august (Cinemateket i Bergen), 12. august (Cinemateket i Oslo)

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

Midnight Special

«Superkrefter i baksetet»
Se alle anmeldelser

Intens
Når publikum kastes inn i handlingen er Roy (Michael Shannon) og Lucas (Joel Edgerton) på flukt fra myndighetene og en mystisk kristen sekt som Roy nylig har brutt med. FBI, NSA, militæret og det mystiske trosfellesskapet som kun omtales som «The Ranch» er nemlig ute etter Roys sønn Alton, en åtte år gammel gutt med en rekke uforklarlige egenskaper. Roy og Lucas er på sin side fast bestemt på å frakte gutten til et bestemt sted på et bestemt tidspunkt for å oppfylle en mystisk profeti publikum aldri får nærmere innsyn i.

På et idéivå er altså ikke «Midnight Special» noe smartere eller dypere enn «Stranger Things» eller engang de korte sekvensene som går igjen i «X-Men»-filmene, hvor unge mutanter for første gang slipper sine overmenneskelige evner løs på en verden som ikke har noen referanserammer å tolke superkreftene deres ut fra. Rundt dette premisset har imidlertid Nichols konstruert en usedvanlig troverdig og effektiv thriller, som aldri forteller mer enn den må, og som heller aldri gir slipp på momentet fra de innledende scenene.

Intim
«Midnight Special» inneholder biljakter, superkrefter og store spesialeffekter, og likevel framstår den først og fremst som et intimt drama. En stor del av æren for dette må tilskrives den alltid hypnotiserende Shannon og den stadig mer interessante Edgerton, men Nichols har også gjort et funn i unge Jaden Lieberher, som ser ut som en blanding av Tobey Maguire og Macaulay Culkin, og spiller Alton med en hårfin balanse av sårbarhet og overjordisk autoritet.

I en sommer hvor spesialeffektfilmene har vært større, dyrere og dummere enn noensinne er «Midnight Special» en kjærkommen påminnelse om viktigheten av å forankre historier med overnaturlige elementer og futuristisk teknologi i størrelser og erfaringer publikum kan relatere til.

Måten Nichols i filmens store klimaks lar all dramatikk hvile på et punktert bildekk som er i ferd med å rives i filler, mens hovedpersonene prøver å presse maksimalt ut av sin femten år gamle japanske familiebil, vitner da nettopp også om en sjangerforståelse som bygger på – og viktigere: viderefører – den som preger Steven Spielbergs tidlige, innflytelsesrike filmer.