<b>GJENOPPTAS:</b> I 1998 ble en fire år gammel gutt funnet død i Dottevik i Sverige. Nå skal saken gjennopptas etter avsløringer i SVT og Dagens Nyheter. Dokumentaren "Saken Kevin" er tilgjengelig i NRKs nettspiller. Foto: Tommy Pedersen / TT / NTB scanpix
GJENOPPTAS: I 1998 ble en fire år gammel gutt funnet død i Dottevik i Sverige. Nå skal saken gjennopptas etter avsløringer i SVT og Dagens Nyheter. Dokumentaren "Saken Kevin" er tilgjengelig i NRKs nettspiller. Foto: Tommy Pedersen / TT / NTB scanpixVis mer

Krigen om minnet

Årets beste true crime-serier puster liv i psykiatrihistoriens bitreste konflikt

Freud, satanister og Thomas Quick.

Kommentar

16. august 1998 ble fire år gamle Kevin Hjalmarsson funnet død. To måneder seinere slo politiet fast at han ble drept av to brødre på fem og sju år. Det fantes ingen tekniske bevis, saken ble løst av at brødrene tilsto i avhør.

Dokumentarserien «Saken Kevin» viser hvordan det gikk til. Vi får se to små gutter som ikke husker noe mord. De er så små at de ikke klarer å sitte stille og blir utsatt for 31 tette avhør over flere timer av gangen, uten advokat og som regel uten foreldrene. Opptakene viser ledende spørsmål, sterkt press, belønning for riktige svar, kritikk for gale.

Tjue år seinere er det så komplett åpenbart at brødrene er uskyldige at politiets utrettelige graving i hodene deres fremstår like latterlig som provoserende. Svensk påtalemyndighet besluttet nylig at saken skal gjenopptas.

Mye av kritikken rettes mot politiet, særlig den ærgjerrige etterforskningslederen. Men nesten like hardt rammer den psykiateren som veiledet dem, Sven Åke Christianson, ekspert på såkalte fortrengte minner. Det var han som overbeviste politiet om at brødrene hadde minner de ikke fortalte om.

Også Netflix-serien «The Keepers» tar for seg et mystisk dødsfall, et nær 50 år gammelt drap på en nonne og lærer ved en katolske skole i Baltimore. Politiet har for lengst gitt opp saken, men tidligere elever tror hun ble drept fordi hun visste om presters som misbrukte elever. Slik blir drapssaken viklet inn i en større historie om seksuelle overgrep utført av myndighetspersoner og systemet som beskytter dem.

Beviset som knytter sammen drapet og overgrepene, motoren i historien, er vitnemålet til en tidligere elev, som forteller en grusom historie om overgrep og svik fra systemet. Hun betrodde seg til nonnen, som forsvant kort etter. En av prestene viste henne deretter liket for å skremme henne til taushet.

Problemet er at hun ikke har husket dette siden det skjedde i 1970. Først på begynnelsen av nittitallet kom minnet tilbake. Da hun endelig anklaget overgriperne, ble hun derfor ikke trodd.

Går det an å fortrenge og så gjenoppdage traumatiske minner? Debatten går tilbake til Sigmund Freud, som i 1896 lanserte en teori om at plagene til såkalt «hysteriske kvinner» kom av fortrengte minner om seksuelle overgrep. Ideen slo ikke an. Kort etter forlot han den og lanserte psykoanalysen.

På 70- og 80-tallet blusset interessen for ideen opp igjen, særlig i USA. Delvis drevet av en feministisk bølge som krevet oppmerksomhet rundt incest og seksuelle overgrep mot kvinner, en korreksjon til et samfunn som mistrodde slike erfaringer. Samtidig kom teorien om «the freudian coverup», en påstand om at Freud og hans mannlige etterfølgere bevisst ignorerte seksuelle traumer for å kunne bortforklare overgrep som fantasi og undertrykkede drifter.

I kjølvannet fulgte en serie mye medieomtalte rettssaker om tilbakevendte minner om overgrep, noen med hundrevis av barn i samme barnehage. En del av historiene inneholdt bisarre detaljer om satanistiske ritualer.

På starten av 90-tallet snudde vinden. Den amerikanske journalisten Mike Staten har kalt det «U-turn on memory lane». Flere dommer basert på fortrengte minner ble tilbakevist, og en bevegelse som argumenterte for det motsatte konseptet «falske minner» vant medienes oppmerksomhet og sympati.

Det var midt i denne motreaksjonen at kvinnen i The Keepers forsøkte å overbevise en dommer om at minnene hennes var ekte.

Dan Josefsson, journalisten bak «Saken Kevin», ga i 2012 ut boka «Mannen som slutade ljuga», hvor han hevder at ideen om fortrengte minner er skyld i landets største rettskandale.

Mellom 1994 og 2001 tilsto Thomas Quick, i dag Sture Bergwald, 30 drap og ble dømt for åtte. I mangel på andre bevis hvilte dommene på tilståelsene han hadde gitt i avhør. I 2008 sto han frem på TV og trakk tilbake alle sammen. I dag er han frikjent i samtlige saker.

Ifølge Josefsson var tilståelsene et resultat av terapi og politietterforskning styrt av ideen om fortrengte minner. Kretsen rundt Quick var, ifølge boka, et sekterisk miljø kontrollert av den karismatiske psykoanalytikeren Margitt Norell, som ville bruke Quick-saken til å relansere ideen om fortrengte minner. En av Norells nærmeste var psykiateren som veiledet politet og var sakkyndig i flere av rettsakene mot Quick, den samme mannen som veiledet politiet i Kevin-saken, minneforsker Sven Åke Christianson.

Konflikten mellom konseptene fortrengte og falske minner raser fortsatt. Det er en uforsonlig debatt hvor justismord settes opp mot oversette overgrep. Filmskaperne bak «Kevin-saken» og «The Keepers» plasserer seg på hver sin side av denne krigen om minnet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook