Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Årets debut!

Årets debut. Årets klubbplate. Og sannsynligvis årets album. London-duoen Basement Jaxx blander hva de vil inn i sin pønkete housemusikk og fremstår som de siste reelle musikalske innovatørene i dette århundret. «Remedy» er albumet det blir umulig å komme utenom i 1999.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Simon Ratcliffe og Felix Buxton har i løpet av fem år bygget seg opp et bunnsolid rykte som de mest innovative artistene på den globale housescenen. For der nesten alle andre houseartister bare kopierer det siste hippe, viser Basement Jaxx akkurat hvor futuristisk, sexy, pønka, funky, gal og gåsehudfremkallende dagens klubbmusikk kan være.

Smakebiter av deres distinkte og geniforklarte sound har vi tidligere kun opplevd i form av altfor sjeldne singler. Derfor er det utvilsomt svært fortjent at duoen nå kan slippe debuten sitt på et publikum som til de grader har blitt hisset opp av media. Sjeldent har det vært større forventninger knyttet til et debutalbum. Og kanskje like sjeldent har et debutalbum innfridd på samme måte som «Remedy».

Grunnen er enkel. «Remedy» er så proppfull av musikalsk action at den også fremstår som årets mektigste album. Og det er snakk om en meget fordøyelig blanding av lett tilgjengelige låter med støyende undergrunns-effekter. Noe de selv har døpt «punk garage». En slags pønka miks av den mest medrivende funky housemusikken på denne siden av år 2000 med uvanlige sjangere som ragga, flamenco, ska og samba. Rått, energisk og fullstendig uimotståelig.

«Ain't nothing going on but history» låter refrenget på singelen «Red Alert». Årets mest sannferdige tekstlinje?.