FINALIST: Heksa kvit har skrevet om piken med den gule kjolen. Diktet ble en av årets første finalister. Illustrasjonsfoto: Agnete Brun
FINALIST: Heksa kvit har skrevet om piken med den gule kjolen. Diktet ble en av årets første finalister. Illustrasjonsfoto: Agnete BrunVis mer

Årets første finalister

Utvalgt mens Diktkammeret feirer tiårsjubileum!

Juryen har lest årets første dikt bare noen dager etter Diktkammerets store tiårsdag 6. februar 2011 — ta imot en gratulasjon, alle poeter!

Vi kommet fram til det vi synes er et veldig variert finalistutvalg, i innhold, men særlig når det gjelder form! Gratulerer til alle utvalgte poeter, send et elektronisk livstegn til borjamaria [at] gmail.com, og gode, gnistrende vinterdager til alle. 

Hilsen juryen

Først seks fra Skolekammeret:

sjømann.

Så det var en kar, sant.
Skikkelig gammaldags type. Dro på sjøen når han var fjorten og alt.

Kom ikke hjem før han var femogtjue. Fant ikke fram, skjønner du.

Han hadde ei barndomsvenninne han huska. Hans første kyss og greier.

Han kjente ingen andre enn jenta, han dro fordi mora var dau. Han måtte ha jenta.

Jenta, nå kvinnen, hadde fire stygge unger og en ekkel rik type som ektemann. Hadde gjort det jævlig bra i følge sosiale normer. Dritfin.
Ikke for tynn og ikke for feit, pupper og lår som ei gresk gudinne. Litt mørk i huden, uten å være i nærheten av å være neger. Eksotisk prinsesse. Dritfin.

Uansett, sjømannen måtte bare ha dama, hva ellers skulle han gjøre. Han oppsøkte typen hennes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

"Jeg skal rive ut øya dine og fore drittungene dine med dem, før jeg dreper både deg og dem."
sa han rolig.
Det tok ikke lang tid før frykten i øya hans blei til to svære ekle, gjørmete, svarte høl.

Sjømannen og prinsessa gifta seg rett etterpå.
Han dro etter fire uker. Det var ikke noe for han.

Håkon Ross

Nøtteliten og de

Nøtteliten ville skrive dikt
men fikk ikke lov av moren til slikt
Men nøtte han skrev
og tok en rev
... bak øret
og nå skal du høre
en velsignet røre
om morens ti på topp
... fra roten og opp

Først kommer Hansen rundt ti på ni
og ut farer Jensen med Olsen på si
Så renner Jacobsen bakken ned
mens mor åpner døra for Ole og Fred
Når de seiler ut kommer inn nummer syv
de kaver i svime før de finner frem
og havner i klinsj med Ole og dem
Men med åtteren Larsen
og nieren på slep
kupper de tieren
som falt for sitt grep ...

maia andreassen


Eit narrespel

Du trur lyset frå fyret
viser veg,
at ingen styggedom
vil finna att deg.

Du trur skuta er losa
trygt til land,
men draugen han kjenner
kvar einaste hamn.

Fugl

Vi formes i ilden (red.)

I smia der far jobber i helgene
Smir de krig med stål i ilden

Lært opp fra han var liten
Til å omgi seg med andre som kjenner ilden

Hammeren faller og former stålet
Ambolten står der stø mens den bærer ilden

Mor legger en kubbe på bålet
Hun kan også herske over ilden

Slik far lærte ilden å kjenne fra sin far
Skal jeg også en dag bli venn med ilden

Svimle

Piken med den gule kjolen

Ho sto på perrongen
Og hadde kjøpt ekspressbillett
Ut av hjartet mitt

Og eg?
Eg såg på sola
Som følgde
skinnene

Bak åsen

Heksa kvit


Fortsatt ingenting

Fortsatt ingenting.

Blikket mitt dras mot
ordene
bildene
idealene
og en stemme hvisker til meg
du er ingenting.

Pusten min stopper
starter
kjører berg og dalbane
når push-ups nummer sytten
tas på gulvet
klokka fem om morgenen.

Speilbildet forandrer seg
fra yttergangen til butikkvinduet
og når jeg til slutt ligger i en hvit seng
er jeg alene og fortsatt ingenting.

KJ


Dernest fem fra Diktkammeret:

Mødet

jeg træffer ham på torvet
han sidder sammen med Dario Fo

i solen foran syv etagers glashud
og supertankertykke stålrør

han fortæller om den blå periode
den rosa periode senere kommer motiver

fra cirkusgøglernes verden perioden med
fløjtespillende faun og nymfer

jeg rækker ham hånden han rejser sig
løfter kasketten altid galant mod kvinden

Edith R. Børresen
 

Spørsmål om tvil

Ville jeg våget,
virkelig våget det nå

gå hele planken ut for deg,
tørre å gå?

Uten å nøle Baby,
uten å nøle

Cecilie C. Østreng

det må en hel landsby til

da jeg fikk mitt første par sko
gikk jeg straks til naboen
hun som alltid byr på boller
hver gang hun åpner kjøkkendøra
synger Billie eller Mahalia eller Leontyne
på badet lyder Tallis' motett for førti stemmer
en dag hang notene i en snor
på en spiker over dorullholderen
slik lærte jeg å telle på åtte hender
og vaske alle sammen før måltidet

tvers over gata bor han
som har kart over folkevandringene
stiftet på alle veggene i stua
og appelsindrops i skatollet
da jeg banket på og spurte om sukkertøy
ba han meg inn og fortalte
om goterne og trafficking
og feriereisende europeere
slik lærte jeg at man alltid får mer enn man ber om

fra huset mitt til den skriftlærde
var det førti pluss førti skritt
når vi leste tostemt
danset bokstavene en høytidelig dans
han sa det var en sarabande
og at skrift trenger inn i materien
han ga meg en pensel dyppet i vann
slik lærte jeg at musikken
lener seg over skriften og smiler

da kroppen strakte seg ut mot lysten
fant jeg huset til kvinnen i rød kjole
iblant tok hun den av seg
iblant tok jeg den på meg
hun skrev navnet sitt på min panne
slik lærte jeg å lese kjærlighetens forvekslinger

etter at jeg ble gammel nok for fortvilelse
har jeg ofte sittet i huset nede ved kaia
der bor mannen som aldri snakker
jeg har lent pannen mot vinduet hans
og sett inn i regnvått berg
en dag pekte han rett på sorgen og smilte
slik lærte jeg at det gode ikke er det bestes fiende
at vannet søker nedover

og at det alltid vil finnes
niogtredve hus jeg ikke har besøkt  

hannah10

Flimmerlys

Det er ikke øynene
som flakker

men lyset som faller
i nervøse rykninger fra lampen
og gir ansiktet et usunt preg

får fingrene
til å flimre

nckrogh

Mor er en skjelvende fiolin som synger, synger

Det er tomt i huset.
De sier: Skaff deg en hund.
Jeg misliker hunder.
Jeg tegner meg en katt.

Jeg tegner også en liten gris
for å høre lyden av tripping over gulvet.
Grisen trenger mat og et sted å sove.
Jeg tegner et trau og litt gjestehalm
i et hjørne av stua.

Det er tomt i hagen.
Jeg tegner stoler og bord og tre menn
som drikker øl i skyggen av et tre.
Den ene har reparert hagemuren.
Den andre har kittet vinduer.
Den tredje er bare vakker og synger
for meg når jeg vasker opp.

De tar farvel. Jeg tegner penger.
Men de vil ikke ha betalt.
Bare en fornøyelse, frue.

I skumringen traver grisen hjem
og katten går i åkeren etter mus.
Hvem vet om den kommer tilbake.

Jeg tegner en mor.
Jeg tegner en fiolin.
Jeg tegner den største eika i verden.

Jeg sovner i bunnen av eika
som glir nedover elven
sammen med fiolintreet.

hannah10

Skriv dikt selv:
I Diktkammeret, Dagbladet.nos forum for skrivende i alle aldre
Skolekammeret, et forum for elever til og med videregående skole
Dikt.no, et skriveverksted med flere sjangere