Anmeldelse: «The Staircase» på HBO Max

Årets mest intense «true crime»

True crime-sjangeren kommer aldri til å dø. Til det finnes altfor mange mistenkelige dødsfall.

The Staircase: Michael Peterson ringer nødsentralen når han finner kona Kathleen i en blodpøl i enden av trappa. Det er begynnelsen på HBOs «The Staircase». Foto: HBO Vis mer
Publisert

Iblant kommer man over historier som er så ville og sprø at man sliter med å ta dem innover seg. Serier som «Making a Murderer», «The Jinx» og «Tiger King» kjennetegnes av at det absurde tåkelegger sannheten til det ugjenkjennelige. «The Staircase» på HBO Max er en serie som føyer seg inn i samme rekke.

Historien finnes allerede som en dokumentarserie på Netflix med samme navn, men som av ukjente grunner har gått under radaren for mange. Det spørs om det forblir tilfellet etter HBOs storsatsing.

The Staircase

True crime

Tidspunkt: Premiere 6. mai
Beskrivelse: Skuespillere: Colin Firth, Toni Collette, Sophie Turner
Kanal: HBO

«Et velspilt krimdrama basert på virkeligheten.»
Se alle anmeldelser

Familiefar

Vi befinner oss i byen Durham i Nord-Carolina, på seinhøsten 2001. Forfatter og journalist Michael Peterson (Colin Firth) er familiefaren med stor F. En hengiven far til en voksen søskenflokk på fem, inkludert kona Kathleens (Toni Collette) datter Caitlin (Olivia DeJonge). Fra å skrive kritisk om politiet og rettsvesenet, har Michael nå et ønske om å bli valgt inn i byrådet.

Men serien starter på brutalt vis. Michael ringer nødsentralen når han finner Kathleen i en blodpøl i enden av trappa. Og bare minutter seinere er hun død. Michael bedyrer at han lå ved bassengkanten før han kom inn og fant kona bevisstløs. Etterforskerne er ikke like sikre. Skadene er altfor omfattende til at de kan skyldes et fall i trappa.

Hva har egentlig skjedd i huset til politikerspiren?

Hemmeligheter

Omdømmet er alt i en slik sak, og Michael gjør sitt beste for at familien ikke skal splittes under politiets etterforskning. Men tvil er en slu jævel, og når den (med rette) smyger seg inn, er det vanskelig å holde selv de nærmeste samlet. For mens Michaels hemmeligheter gror fram i dagslyset, begynner man å lure om alt egentlig sto så bra til mellom ham og Kathleen.

Stedatteren Caitlin trekker seg unna, og finner støtte hos tantene som er bombesikre på at Michael drepte Kathleen. De gjenværende barna lukker øynene for skjelettene som ramler ut av skapet til faren, men det setter likevel en støkk i dem også. Er faren den uskyldige mannen han utgir seg for å være?

Serien består av en kjent og sterk cast som gjør mer enn å bare kast glans. Sophie Turner («Game of Thrones»), Patrick Schwarznegger, Dane DeHaan («Chronicle») spiller barna som rives mellom lojaliteten til en altoppofrende-far, og de stadig nye avsløringene som setter ham i et dårligere lys. Men det er først og fremst Oscar-vinner Colin Firth og Toni Collette som bærer serien på sine skuldrer. Seriens kryssklipping mellom nåtid, fortid og framtid gjør at Collette får muligheten til å trylle fram Kathleens tilstedeværelse, selv etter at hun er død. Firth viser oss mange sider av Michael; arrogant og sint det ene øyeblikket overfor de som ikke tror på ham, og kjærlig og hengiven det neste. Det være familie, politiet eller egne advokater.

Dokumentar-team

At et fransk dokumentar-team får tilgang til Michael under forberedelsene til rettssaken, skaper ytterligere spenninger i den en gang så sammensveisede familien. Hvorfor involvere utenforstående? Er det for å kontrollere narrativet? Eller er det for at Michael skal redde sitt ettermæle? Ved å inkludere historien til tv-teamet, er det tydelig at serien kaster søkelys på True Crime-sjangerens metode. Er det sannheten dokumentaristene egentlig er ute etter, eller er målet å lage noe som først og fremst skal fenge publikum?

Påtalemyndigheten er heller ikke så heldig framstilt i serien. Uten et tydelig motiv, blir de nærmest nødt til å konstruere et. Indisier blir til bevis, og bevis som kan renvaske den tiltalte, blir forkastet. Derfor er serien nok en påminner om at ikke alt går ordentlig for seg i det amerikanske rettsvesenet.

Men først og fremst er «The Staircase» en velspilt og underholdende krim, med overraskelser rundt hver eneste sving. Og til tider er den så intens, at man blir nødt til å pauser når man går opp hele trappa.

For det må du gjøre. Bare pass på stegene dine.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer