SKILSMISSEBOK: Gro Dahles nye bildebok, illustrert av Kaia Linnea Dahle Nyhus, bruker kraftige virkemidler til å beskrive en skilsmissekonflikt. ILLUSTRASJON FRA BOKA
SKILSMISSEBOK: Gro Dahles nye bildebok, illustrert av Kaia Linnea Dahle Nyhus, bruker kraftige virkemidler til å beskrive en skilsmissekonflikt. ILLUSTRASJON FRA BOKAVis mer

Årets nye bildebøker omtaler både skilsmisse, død, depresjon og tortur

De ubehagelige barne- og ungdomsbøkene.

(Dagbladet:) Ikke alle barne- og ungdomsbøker er ment for koselesning på sengekanten. Flere av årets bildebøker tar opp ubehagelige tema, som bryter med forventningene mange har til bildebøker som noe hyggelig og trygt.

Gro Dahle har sammen med datteren Kaia Linnea Dahle Nyhus laget en svært realistisk bildebok om et barn i skilsmissekonflikt, med kraftige virkemidler og krigsmetaforer. 

- Jeg er bekymret for effekten av langvarige høykonfliktskilsmisser. Særlig storesøstre tar ofte mye ansvar for mor, far og søsken og framstår som positive og støttende. Men på sikt ser man at jentene kan reagere med selvskading, spiseforstyrrelser og til og med selvmordsforsøk, sier Gro Dahle.

Familievernkontoret foreslo tematikken, og krigsmetaforene er barnas egne ord.

- I samtaler sier barna at de opplever hjemmet som «en krigssone» og seg selv som «flyktninger». Ei jente sier at hun «lever på Gaza-stripen». Også «seigmannsarmer» er barnas uttrykk, de må hele tida slepe tunge bager og klær mellom sine to hjem, sier Dahle, som ønsker å ha et konsekvent barneperspektiv.

- Mørk kjeller Hun har også skrevet «Snill» (2002) om selvutslettende jenter og «Håret til mamma» (2007) om ei deprimert mor. «Sinna mann» (2003), om en far som slår mor, mente litteraturkritikerne passet best for voksne. Men i Sverige ble boka omtalt som «en befrielseshymne».

Dahle sier at «Krigen» nok ikke er ei typisk gavebok, men mange kan nok oppleve den som en trøst og føle at deres situasjon blir tatt på alvor.

- Det kan godt hende at foreldre som selv går gjennom en skilsmisse, ikke orker å lese boka. Men den vil finnes på biblioteket, på skolene og familievernkontorene. Jeg ønsker å ta barns følelser på alvor. Det skal finnes bøker for de mørkeste kjellere og kott.

Død og depresjon Blant årets nye bildebøker finner vi også «Førstemamma på Mars» av Gyrid Axe Øvsteng og Per Ragnar Møkleby, en sår fortelling om ei lita jente som nekter å ta innover seg at mora er alvorlig syk og innlagt på sykehus. I stedet dikter hun opp ting mora kanskje gjør isteden — som å bli den første mammaen på Mars. Marit Lajord og Line Halsnes har laget bildeboka «Olava og bestefar», som handler om ei jente som opplever at bestefaren, en viktig person i livet hennes, dør. Og Martine Grandes debutbok «Kakerlakken med den stygge frakken ... og hovudet fullt av triste tankar» handler om depresjon.

Det er lett å tenke seg at disse bøkene kan bli brukt terapeutisk, og leses for barn i samme situasjon. Selv om tematikken er tung, ender alle fortellingene godt. Den nye boka til Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger, «Dagen vi drømte om», er annerledes. Ersland har lenge utforsket grensene for hva bildebøker for barn og unge kan handle om. «Det første barnet på månen» (2009), som han laget sammen med illustratør Lars M. Aurtande, er en skrekk-bildebok for barn mellom 8 og 13 år, om en gutt som blir sendt alene ut i verdensrommet av sin ambisiøse mor. Året etter utga han den omdiskuterte boka «Glassklokken» sammen med Lilian Brøgger. Den handler om en gammel dame som lager kunst av utstoppede roadkills, til hun finner ei lita jente i veikanten.

Ekstrem tematikk Erslands bøker retter seg mot eldre barn enn bildebokformatet gir inntrykk av. Det er særlig tilfelle med den nye boka, «Dagen vi drømte om», som har fått merkelappen 12—16 år. Det er en dystopisk fabel om tre barn som bor på et mottak. Før de kan dra derfra, må de gjennom en siste sjekk i en annen leir. På veien møter de tre jenter på veien som blør fra munnen, og i leiren treffer de en gal tannlege. Boka slutter åpent, men vi forstår at noen har dødd, og hovedpersonens rolle er uklar.

- Jeg har ikke alltid noe svar på hvem som skal lese bøkene mine. Men jeg synes det er spennende å gå ut i ytterkantene av hva en forbinder med barnelitteraturen, sier Bjørn Arild Ersland til Dagbladet.

Den nye boka fikk hard medfart av Ingeborg Mjør, førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen, da hun anmeldte den for Dag og Tid under overskriften «Ekstrem og retningslaus fabel». Hun reagerte særlig på koblingen mellom «asylmottak og grotesk tortur», og skrev blant annet at «Det hviler eit ansvar på den som vel å ta i bruk ekstreme virkemiddel, det skal vera fordi det er nødvendig.».

- Det er jeg helt enig i. Samtidig skal en gi litt kred til dem som tar sjansen på å trekke barnelitteraturen ut i nye områder, sier Ersland.

Kona protesterer Han peker på at mye av underholdningslitteraturen som skrives for barn og unge er langt mer brutal. Sin egen bok kaller han et kunstprosjekt.

- Med innkjøpsordningen i Norge har vi en ramme som gjør at vi får lov til å eksperimentere med litteraturen. Det er veldig gøy, sier Ersland. Han tenker lite på målgruppe mens han skriver, men tror boka kan leses av barn nede i 11—12 år.

DYSTERT: Bjørn Arild Ersland og illustratør Lilian Brøggers nye bildebok, «Dagen vi drømte om», er en dystopisk fabel som retter seg mot eldre lesere enn bildebøkene vanligvis gjør. ILLUSTRASJON FRA BOKA
DYSTERT: Bjørn Arild Ersland og illustratør Lilian Brøggers nye bildebok, «Dagen vi drømte om», er en dystopisk fabel som retter seg mot eldre lesere enn bildebøkene vanligvis gjør. ILLUSTRASJON FRA BOKA Vis mer

- Jeg tror den må leses i en krok, alene. Også håper jeg at noen tar den opp og bruker den i skolesammenheng. Jeg tror den kan gå inn på sentrale problemstillinger som etikk og ansvar. Men akkurat hva de kan få ut av det, aner jeg ikke, sier Ersland, som møter motstant mot prosjektet sitt på hjemmebane.

- Kona liker ikke disse bøkene, hun synes jeg bør skrive koseligere ting.

Forventningsbrudd Bjarte Bakken, leder i Foreningen !les, synes prosjektet til Ersland og Brøgger er interessant.

- Det er viktig å gi ut ting som ikke er mainstream, og som kan åpne for noen nye veier inn i litteraturen, sier Bakken.

Som ungdomsbok er boka verken provoserende eller annerledes, mener han. Det er bildebokformatet, og forventningene vi har til ei bildebok som en «trygg» sjanger, som gjør at den skiller seg ut. 

- Ungdomslitteraturen er jo voldelig. Bare les «Hunger Games». Jeg tenker ikke at denne er så drøy, men kanskje bildene forsterker volden på en annen måte enn ordene gjør, sier han.

Prinsipielt mener han at forfattere av både barne- og ungdomsbøker kan skrive om hva det skal være, men at ikke alle bøker passer for alle barn.

- Slik er det jo ikke med voksenbøker heller. Barn har opplevd forskjellige ting. Litteraturen ville blitt helt tannløs hvis den ikke skulle kunne støte noen.