INTIME NÆRBILDER: Manusforfatteren Léon får nye erotiske erfaringer, og et barn å bære på, i årets mest eksplisitte Cannes-film "Staying Vertical".
INTIME NÆRBILDER: Manusforfatteren Léon får nye erotiske erfaringer, og et barn å bære på, i årets mest eksplisitte Cannes-film "Staying Vertical".Vis mer

Årets skandalefilm kom på dag nummer 2

Men Filmfestivalen i Cannes har alltid omfavnet sex og nakenhet

Kommentar

CANNES (Dagbladet): Under filmfestivalen i Cannes går de tilreisende rundt og venter på to ting: At været skal bli så varmt at de kan kaste klærne og legge seg på en solseng på strandrestaurantene — og at det filmatiske klimaet skal bli så hett at noen kaster klærne på kinolerretet.

Det første lar vente på seg, men det siste skjedde alt på festivalens andre dag. Da var det første visning av den franske filmen «Staying Vertical», som inneholder i rask rekkefølge nærbilder av et befølt kvinnelig underliv, en vaskeekte fødsel, og en scene som ikke kan kalles annet enn «aktiv dødshjelp gjennom homofilt samleie». Den eksplisitte scenen foregår mellom en særs vertikal yngre tilreisende, og en gammel bygdekall som har øst rasisme og homofobi ut av seg siden de to møttes. Diskusjonen rundt filmen har da også vært om båndene mellom kultur og natur; om forskjellige former for seksualitet som synes å få utløp i ødemarken, der det ikke er noen som ser deg.

SEX OG KJÆRLIGHET: Gullpalmevinneren "Blå er den varmeste fargen" har en lang sexscene som en del av den tre timer lange kjærlighetshistorien.
SEX OG KJÆRLIGHET: Gullpalmevinneren "Blå er den varmeste fargen" har en lang sexscene som en del av den tre timer lange kjærlighetshistorien. Vis mer

Filmfestivalen i Cannes har i mange tiår vært stedet som har åpnet favnen for filmskaperne som får andre til å legge armene indignert i kors. Hit har de kunnet komme, kunstfilmskaperne som har villet heve seg over sensur og sømmelighet og vise utilslørt og ofte usimulert sex. På sekstitallet ertet festivalen på seg Vatikanet med filmene til Luis Bunuel og Federico Fellini.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig er heller ikke fristedet på rivieraen blasert i møte med buktende kropper. De forutsigbare sterke reaksjonene på de mest sexfikserte filmene, med følge av økt og opprømt publisitet, har helt klart vært grunn for festivalen selv til å gni seg i hendene. Da publikum fikk illebefinnende i salen under voldtektsscenen i Gaspar Noés «Irreversibel» i 2002 og kasteringen i «Nymphomaniac» i 2010, befestet de Cannes' posisjon som en festival som trives i det skoddefylte seksuelle grenseland.

TILSKUERE BESVIMTE: Lars von Triers mesterverk "Antichrist" sjokkerte Cannes i 2010.
TILSKUERE BESVIMTE: Lars von Triers mesterverk "Antichrist" sjokkerte Cannes i 2010. Vis mer

Nakne kropper på film utsettes for sterkere sensur i kinomarkedet i USA enn i Europa, og det er de europeiske filmene som i størst grad har skapt de seksuelle overskriftene i Cannes. Et unntak var Steven Soderberghs «Sex, løgner og videotape», som vant Gullpalmen i Cannes i 1989. Ellers har grensene blitt tøyd på forskjellige måter og av forskjellige årsaker. Da Gaspar Noé var tilbake med nok en sjokkflim under fjorårets festival, og viste samleier i 3D i «Love», var det med et uttalt ønske om å utfordre normen som tilsa at ren sex på film hører pornografien til. I gullpalmevinneren fra 2014, franske «Blå er den varmeste fargen» (det er i det hele tatt mange franske filmer på Cannes? erotiske CV), inngikk en nær ti minutter lang, lesbisk sexscene i en omfattende kjærlighetshistorie. Og festivalen har ikke veket unna å vise sex som slett ikke er pikant, men grim og ubekvem, som i Ulrich Seidls «Paradise: Love», et alt annet enn sentimentalt blikk på europeiske kvinners sexturisme i afrikanske land.

I de hektiske ukene i mai tjener alle på viraken rundt det seksuelle: Festivalen selv, journalistene og filmskaperne. Samtidig er det ikke slik at filmskaperne nødvendigvis vinner på å bryte tabuer, fordi endefrem sex ofte vil gjøre det vanskelig for dem å få få filmen opp på kino i store deler av verden. Derfor er det noe befriende over at Cannes er et sted der sex inngår som en selvfølge, der den delen av livet kan utforskes på lik linje med andre, og settes inn i forskjellige sammenhenger. Det beste med de såkalte skandalene i Cannes er egentlig at de er så forutsigbare.

SKAPTE DISKUSJON: Voldtektsscenen i Gaspar Noés "Irreversible".
SKAPTE DISKUSJON: Voldtektsscenen i Gaspar Noés "Irreversible". Vis mer

Og på festivalens tredje dag kom en ny omdiskutert film, den absurde og beksorte komedien «Ma Loute», der stjerner som Juliette Binoche snubler rundt i edvardianske kjoler og oppfører seg som idioter i en film som er enn antyder at den ekskluderende franske overklassen de inngår i har degenerert seg selv gjennom innavl. Og slik går dagene langs Croisetten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook