Sommerboka i Dagbladet 2019

Årets store krimhype

Helene Flood har perfekt bakgrunn for å bli vår nye krimdronning.

KRIMKOMET: Helene Floods første voksenroman er solgt til 22 land før den kommer ut i Norge. Foto: CARINA JOHANSEN
KRIMKOMET: Helene Floods første voksenroman er solgt til 22 land før den kommer ut i Norge. Foto: CARINA JOHANSENVis mer

Er Helene Flood Norges svar på Gillian Flynn eller Paula Hawkins?

Det kan vi ikke slå fast før «Terapeuten» kommer ut i slutten av juli. Men hun er uten tvil årets mest hypede debutant - i den grad det er lov å kalle henne det, ettersom hun har utgitt både en ungdomsroman og en sakprosabok fra før.

«Terapeuten» er hennes første roman for voksne, og den er allerede forhåndssolgt til 22 land. Aschehoug har kjempetro på boka, som tilhører en av de siste åras aller største bestselgersjangre - den psykologiske thrilleren.

- Det er jo et eventyr! Forlaget signaliserte tidlig at de hadde tro på dette, men jeg tok det ikke helt innover meg før utenlandssalgene begynte å komme. Det var en klype meg i armen-følelse, sier Flood til Dagbladet.

Utforsker frykt

36-åringen jobber til vanlig som psykolog ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og skulle ha den perfekte bakgrunnen for å skrive en roman som går inn i de mørke sidene ved menneskesinnet. Men det var først etter å ha lest «Flink pike» - Gillian Flynns suksessroman - at hun kom på tanken om å skrive noe slikt selv.

- Jeg fikk ideen mens jeg var i foreldrepermisjon. Den boka åpnet sjangeren litt for meg. Jeg fant ut at den passet godt til å utforske en grunnleggende følelse av utrygghet. Hva skjer når du ikke lenger føler deg trygg i ditt eget hjem? Eller i relasjonene med de du er nærmest? sier Flood, som er gift og har to barn på to og fem år.

- Hva har bakgrunnen din som psykolog hatt å si for skrivingen?

- Min hovedperson er psykolog. Når ting begynner å skje med henne, bruker hun det hun vet om menneskers reaksjonsmønstre. Jeg jobber med å forske på folk utsatt for vold, overgrep og traumatiske hendelser, og jeg bruker det ikke direkte, men i bunn ligger det nok en interesse for hva som skjer med mennesker når vi er under press.

Kjenner seg igjen

Hovedpersonen driver egen praksis som psykolog for unge mennesker, samtidig som hun pusser opp et hus sammen med ektemannen. En dag forsvinner han, samtidig som ting begynner å skje i huset hennes. Gjenstander blir borte og dukker opp igjen, og hun blir usikker på om hun kan stole på det hun ser og husker.

- Noe av det frykt gjør med oss, er at vi blir trusselfokusert, vi ser etter ting som er truende. Det gjør også hovedpersonen når hun tenker over sin relasjon til mannen: «Legger jeg merke til dette nå fordi jeg vet at han har blitt borte?»

I utdraget vi trykker i Sommerboka, er hun på vei hjem fra jobb da hun får vite at mannen ikke har dukket opp på hytta der han skulle møte kompisene, selv om han tidligere på dagen la igjen melding på svareren hennes om at han var framme.

- Jeg kan kjenne igjen den frykten i meg selv, når jeg venter på telefon om at noen har kommet vel frem: Hvorfor har jeg ikke hørt fra ham? Som regel ringer han jo like etterpå, men det øyeblikket da du frykter at noe fælt har skjedd, det tror jeg er noe mange opplever.