MAKTSKIFTE: Mauricio Macri feirer serieren blant sine tilhengere i Buenos Aires. Den liberale lederen samlet et mangeslungent valgforbund, Cambiemos, for å avsette peronistene, som har ledet landet i 12 år. Foto: Javier Gallardo / Pacific Press / Scanpix
MAKTSKIFTE: Mauricio Macri feirer serieren blant sine tilhengere i Buenos Aires. Den liberale lederen samlet et mangeslungent valgforbund, Cambiemos, for å avsette peronistene, som har ledet landet i 12 år. Foto: Javier Gallardo / Pacific Press / ScanpixVis mer

Argentina, ikke så brått

Det tredje største landet i Latin-Amerika har sagt farvel til peronismen etter tolv års styre. Det ser ut som et forsiktig steg mot mer markedsøkonomi.

Kommentar

Argentina har tatt en sving til høyre. Den liberale, noen sier konservative, Mauricio Macri vant president-valget og gjorde slutt på 12 års peronistisk styre under ekteparet Nestor Kirchner og Cristina Fernández. Vi må nesten hundre år tilbake for å finne en folkevalgt president som ikke var fra det personistiske Justitialistpartiet eller det radikale partiet UCD.

Det var i første valgomgang 25. oktober det helt overraskende skiftet skjedde blant velgerne, som ingen meningsmålere hadde fanget opp. Da stilte de to peronistene Daniel Scioli og Sergio Massa, som begge har tjent under ekteparet Kirchner og Fernández, opp mot hverandre. Macri gjorde det svært godt, med drøyt 34 prosent av stemmene, og gikk videre til andre valgomgang mot Scioli, som da fikk 37 prosent. Peronistene tapte til og med i sitt historiske kjerneområde, fylket Buenos Aires, som omringer hovedstaden av samme navn, er like stort som Italia og huser 39 prosent av landets innbyggere.

Fra da av har alt gått den rette veien for Macri. Men seieren er knapp. Han fikk 51,4 prosent av stemmene mot 48,6 prosent for Scioli. Det skilte bare litt mer en sju hundre tusen blant 32 millioner velgere. Han har ikke flertall i noen av kamrene i Kongressen, så han er nødt til å forhandle og inngå forlik for å få gjennom sin politikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Scioli og peronistene vant tilbake flertallet blant velgerne i fylket Buenos Aires, hvor han har vært guvernør i åtte år. Macri kunne feire seieren i den føderale hovedstaden Buenos Aires, hvor han har vært ordfører i åtte år og hvor han har sine kjernevelgere, men som bare har 7 prosent av landets innbyggere. Fylket Buenos Aires og byen Buenos Aires er motpoler i argentinsk politikk.

Ellers kommer både Macri og Scioli fra svært rike familier og har vært gode venner. Språket hardnet imidlertid i valgkampen foran andre omgang idet peronistene og Scioli forsøkte å skremme særlig de fattige velgerne med Macri som "en fare" for de sosiale velferdsordningene som peronistene har innført. Valget, derimot, gikk helt fredelig og regelrett for seg, og etterpå var det forsonlig mellom de to.

De to rikmannssønnene har også begge erfaringer fra Argentinas opprørte historie. Scioli forhandlet i 1977 broren sin fri fra fangenskap hos by-geriljaen Montoneros, som var ei grein av peronistpartiet som han nå stilte til valg for. Macri satt i 1997 som gissel i 14 dager inntil faren kjøpte ham ut, hos noen som mange år seinere ble avslørt som føderale politifolk.

Macri snakket etter seieren forsonlig til de velgerne som ikke hadde stemt på ham:

- Dette Argentina skal ikke bli frukten til en opplyst som har alle løsningene. Mitt oppdrag er å hjelpe dere å finne veien.

Gabriela Michetti, som nå blir visepresident, var enda klarere:

- Mange fattige hjem er bekymret. Jeg vil si til dere at dere ikke har noe å frykte.

Utenrikspolitisk ventes Macri å bryte det vennskapet som Fernández har dyrket med avdøde president Hugo Chávez i Venezuela og hans etterfølger, Nicolás Maduro. Valgnatta hadde han selskap i Buenos Aires av Lilian Tintori, som er kona til den fengslede opposisjonslederen Leopoldo López. Det er valg i Venezuela 6. desember. Avhengig av hva som skjer da kan Macri foreslå å utestenge landet fra fellesmarkedet Mercosur, for brudd på de demokratiske rettighetene.

Macri leder et valgforbund som omfatter sprikende krefter med et felles ønske om å avslutte den peronistiske æraen, eller klarere "kirchnerismen". Han kommer derfor neppe til å styre som en nyliberal pappagutt, som peronistene framstilte ham. Og uten et flertall i ryggen i noen av kamrene i Kongressen blir han nødt til å holde seg i den politiske hovedstrømmen. Argentinerne har stemt for endring, men bare med knapt flertall. De ønsker et skifte, men ikke for brått, mener politiske analytikere.

Tilstanden i landet er langt fra den beste. Økonomien i landet står på stedet hvil, underskuddene på statsbudsjetter er høye, prisene stiger nesten 30 prosent i året, valutareservene er på et lavmål, det er begrensninger på handel med dollar og euro med påfølgende livlig svartebørs, narko-bandene utbrer sitt nettverk og sitt grep om samfunnet, andelen fattige anslås til 29 prosent eller 12 millioner mennesker, om lag 40 prosent av økonomien er svart og korrupsjonen er utbredt.

Macri har lovet å åpne opp den proteksjonistiske politikken under Fernández, begrensninger på import for å verne de argentinske bedriftene mot konkurranse fra utlandet. Peronistene har da advart mot tap av arbeidsplasser. Macri har også lovet å oppheve begrensingene på handelen med utenlandsk valuta. Men det kan tvinge fram ei kraftig nedskriving av verdien på argentinske peso.

Argentinas nyere historie er som en berg- og dalbane med brå svinger. Dette ser ut som en mer forsiktig sving.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook