SKREKK: Kvinner roper slagord mot president Mauricio Macri. På plakaten står det «Nei til FMI (Pengefondet), nei til innsparinger, ja til moderlandet». For argentinerne er hjelp fra Pengefondet ensbetydende med sosial nød og elendighet. Foto: AP / NTB Scanpix / Victor R. Caivano
SKREKK: Kvinner roper slagord mot president Mauricio Macri. På plakaten står det «Nei til FMI (Pengefondet), nei til innsparinger, ja til moderlandet». For argentinerne er hjelp fra Pengefondet ensbetydende med sosial nød og elendighet. Foto: AP / NTB Scanpix / Victor R. CaivanoVis mer

Argentinas skrekk

Når Pengefondet kommer med hjelp, da frykter argentinerne det verste; det lukter av statlige innsparinger og sosial nød, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Økonomiske kriser er sjelden langt unna i Argentina, Sølvrepublikken som tidlig i forrige århundre var verdens tiende rikeste land. På et år har prisene steget 25 prosent, og reallønna ventes å gå ned tre prosent i år. For tredje år på rad gikk innbyggernes samlede forbruk ned. Prisen på en dollar fra USA har steget fra 17,55 argentinske pesos 1. desember i fjor til 28,67 pesos 1. juli. Bare i juni har verdien av en peso falt 15,8 prosent.

Etter å ha brukt en god del av sine valutareserver i et forsøk på å holde kursen på peso oppe, og altså prisen på dollar nede, måtte nasjonalbanken i månedsskiftet april-mai sette opp styringsrenta tre ganger på ei uke til 40 prosent. Da blir penger dyre.

Den konservative presidenten Mauricio Macri har vært nødt til å erklære krig mot den stigende prisen på dollar. Av bitre erfaringer måler argentinerne verdier i dollar, og frykten tar dem når kursen stiger. Macri hadde ikke noe annet valg enn å be om hjelp fra Pengefondet, der han har fått en «økonomisk bazooka» på 50 milliarder USA-dollar til rimelig rente. Dermed trenger han ikke utstede statsobligasjoner, en form for lån som kunne få spekulanter til å drive renta til himmels. Men hjelp fra Pengefondet skremmer vettet av argentinere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

25. juni var Argentina lammet av allmenn streik. Busser, tog, metro og fly sto, mens bankene var stengt. Den peronistiske fagbevegelsen CGT viste styrke mot Macri. «Pengefondet betyr sosial nød», var et av slagordene. De krever også å omforhandle de 15 prosent i lønnsøkning som de fikk ved årsskiftet fordi prisene har steget dobbelt så mye som forventet.

Sosial uro har felt ikke-peronistiske presidenter før, vet Macri; både Raúl Alfonsín og Fernando de la Rúa måtte gå av før tida. I årsskiftet 2001 til 2002 opplevde landet full økonomisk nedsmelting. President de la Rúa sperret folks bankkonti for å unngå tomme banker. Det utløste opptøyer. 20. desember gikk presidenten av, inn kom Adolfo Rodríguez Saá, som ga opp etter sju dager, og så overtok Eduardo Duhalde 2. januar. På 16 dager hadde Argentina tre presidenten, og de satt igjen med Duhalde, en peronist som hadde tapt valget mot den radikale de la Rúa. Argentina gikk konkurs med et brak, historiens verste statskonkurs, og ettervirkningene har vært følbare helt til i dag.

Da Macri overtok i desember 2015 ville han rette opp økonomien med det han kalte «gradualisme», steg for steg og uten brå og harde inngrep. Hans mål er å få til økonomisk vekst, dempe prisveksten og bringe statsbudsjettet i balanse. Men dette er ikke lett å få til samtidig. Forgjengeren Cristina Fernández de Kirchner hadde subsidiert strøm, vann og bensin, noe han gradvis ville fjerne. Men dette bidro mer enn ventet til prisstigning. Det rammet middelklassen hardt, og Macri måtte gå tilbake på noen av innsparingene. Den skyhøye styringsrenta kan dempe økonomisk vekst like mye som inflasjon.

Flere forhold har gjort vanskene verre for presidenten. Når renta i USA gikk opp flyktet pengene fra mer usikre land. Argentina ble hardest rammet fordi landet ble ansett som mest usikkert. Samtidig har landet opplevd tørke, og derfor har salgsinntektene fra landbruket sviktet. Det hjelper heller ikke når det største eksportmarkedet, Brasil, har vært i økonomisk krise i flere år.

Men nå må Macri spare så det holder. Målet for underskuddet i statsbudsjettet skjerpes fra 2,2 prosent, som først vedtatt, til 1,3 prosent i 2019. I 2020 er målet flyttet fra 1,3 prosent til null, og i 2021 skal statsbudsjettet vise overskudd. Da er det ikke så rart fagforeningene viser angst og sinne.

Gradualismen til Macri synes å være over. Men han sier at avtalen med Pengefondet inneholder punkter som gir Argentina rett til å bruke noen av de lånte pengene til nødvendige sosiale programmer for å bøte på følgene av innsparingene. Trolig blir det fylkene som vil lide mest under innsparingene. Det er politisk farlig fordi de kan koste Macri støtte i Senatet.

Presidenten bakset med landets økonomiske følger, mens argentinere flest så på verdensmesterskapet i fotball. Men så kom Argentinas landslag hjem utslått, mens «lillebror» Uruguay og «storebror» Brasil gikk videre. Det var enda et sår i nasjonens sjel.

Men Mauricio Macri har nå penger til å holde det gående fram til neste presidentvalg i oktober 2019. Og han sikter mot gjenvalg.