SVAKE ARGUMENTER: Argumentene fra de som vil fjerne K-en fra KRLE-faget er så gjennomgående svake og selvbekjempende at de fortjener å få dem spilt tilbake på seg selv, mener artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SVAKE ARGUMENTER: Argumentene fra de som vil fjerne K-en fra KRLE-faget er så gjennomgående svake og selvbekjempende at de fortjener å få dem spilt tilbake på seg selv, mener artikkelforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: KRLE-faget

Argumentene mot KRLE holder ikke vann

De som forventer at religionsundervisningen skal være helt nøytral, synes tydeligvis ikke dette om så mye annet i skolevesenet.

Meninger

Alt man bør forlange av kreftene som nå ønsker å fjerne den berømmelige K-en i faget KRLE, er filosofisk konsistens. Beklageligvis er deres argumenter så gjennomgående svake og selvbekjempende at de fortjener å få dem spilt tilbake på seg selv.

Det er særlig to sentrale argumenter som er tilbakevendende hver gang denne debatten blusser opp, begge glimrende oppsummert på hjemmesidene til Human-Etisk Forbund:

STATSVITER: Olav Drange Moen
.
STATSVITER: Olav Drange Moen .

Vis mer

«Human-Etisk Forbund var imot at RLE-faget ble endret til KRLE i 2015. Endringen innebar at om lag halvparten av undervisningstiden brukes på kristendommen. Vi frykter at faget blir mindre inkluderende og mer gammeldags – ute av stand til å reflektere det mangfoldige samfunnet vi faktisk lever i.»

Vi kan fra dette sitatet trekke ut de to sentrale argumentene: 1)Kristendommens dominante plass gjør faget «mindre inkluderende» i et mangfoldig Norge, og 2) det gjør faget mer «gammeldags».

La oss behandle begge disse.

Argument 1), verdinøytralitet: De som forventer at religionsundervisningen skal være helt nøytral, synes tydeligvis ikke dette om så mye annet i skolevesenet.

En hører ikke fra de samme røstene som ønsker K-en fjernet at den kreasjonistiske minoritetens synspunkter skal likestilles med evolusjonsteorien. Hvorfor ikke, mon tro, om skolen skal være nøytral?

De ønsker heller ikke å likestille menneskerettighetstenkningen, som de jo har gitt forrang, med konkurrerende livssyn. Hvorfor ikke, om skolen skal være nøytral?

De ønsker ikke å sidestille deres verdier av likestilling av seksuelle minoriteter, kvinner eller rasegrupper, også gitt forrang i skolevesenet, med troen på at de nevnte minoritetene er mindreverdige og bør undertrykkes. Hvorfor ikke, om skolen skal være nøytral?

De ønsker ikke å likestille fokuset på den norske kulturkanon i norskundervisningen med eksempelvis den svenske eller vietnamesiske. Hvorfor ikke, om skolen skal være nøytral?

De ønsker ikke å likestille undervisningen i norsk historie med tilhørende tradisjoner, som det av selvsagte grunner avsettes mer tid til, med for eksempel polsk eller indisk historie. Hvorfor ikke, om skolen skal være nøytral?

Selvfølgelig skal ikke skolen være nøytral på noen av disse områdene, vil kritikerne av K-en i KRLE nok påstå. Vi lever tross alt i Norge, og da er det norsk kultur, historie og verdier som bør tillegges mest vekt.

Riktig, men hvorfor da disse motforestillingene mot dem som går bare ett fag lengre med den logikken?

Argument 2), gammeldags: Så til innvendingen om at kristendommens framskutte plass er «gammeldags».

Det er mange gamle tradisjoner K-ens kritikere virker å sette pris på selv. Opplysningstidsidealene de ofte hevder å holde så høyt sprang ut av 1700-tallet, og var en gjenfødsel av antikkens verdigrunnlag. Disse skriver seg tilbake til før Jesu tid.

Det gjør også mange av de religiøse tradisjonene man formodentlig ønsker å vie mer plass til i religionsfaget, som den hinduistiske. Og dersom man er så fiendtlig stilt til det vestlige 1950-tallet, hvorfor da denne allestedsværende kåtheten for det arabiske 700-tallet?

At svært mange av ideene angivelig holdt av KRLE-kritikerne har dype historiske røtter, ser ikke ut til å plage dem nevneverdig. Ikke bør det gjøre det, heller. At et sett med verdier spinner langt tilbake i tid, diskrediterer ikke uten videre disse.

Tvert imot: Hvis noe har vist seg levedyktig i en kritisk kulturtradisjon over utallige generasjoner, som de gjenværende elementene rommet av kristendommen har gjort, har disse bestått den syretesten Edmund Burke kalte den praktiske visdom.

Derfor henter disse tradisjonene sin styrke nettopp i at de er gammeldagse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook