Århundrets beste filmer

Dagbladets filmanmelder Liv Jørgensen har lett blant århundrets filmer og funnet de beste - fra Charlie Chaplins «Byens lys», via Victor Flemings «Tatt av vinden» til David Finchers kinoaktuelle «Fight Club».

Århundets film - hva mener du?

Å velge blant århundrets filmer og plukke ut de antatt beste er i alle fall et prosjekt som innbyr til uenighet. Men vi har nå gjort det. Filmopplevelsen er en personlig sak. Derfor vil mange himle med øynene over alle perlene som ikke står på disse listene. Og med god grunn. Det har vært en plage å velge bort. Våre 55 utenlandske filmer er delt inn i fire kategorier, som også kan diskuteres - flere kan plasseres i andre sjangrer. Dessuten ti gode norske. Utelukkende rangert etter årstall.

«Panserkrysseren Potemkin»

Regi: Sergei Eisenstein, 1925.

Om revolusjonen i 1905, med en av verdens mest berømte filmscener fra trappene i Odessa.

«Snøhvit og de syv dvergene»

Regi: Ben Sharpsteen, 1937.

Disneys klassiker, den første i sitt slag, slutter aldri å bevege.

Århundrets beste filmer

«Trollmannen fra Oz»

Regi: Victor Fleming, 1939.

Lille Dorothys eventyr «over regnbuen», et eventyr i svart-hvitt og farger.

«Citizen Kane»

Regi: Orson Welles, 1941.

Om en avismagnats vei mot makten. Welles' debutfilm, 25 år gammel, preger filmhistorien.

«Store forventninger»

Regi: David Lean, 1946.

Charles Dickens' fortelling om en mystisk velgjører som gjør en ung mann rik.

«Den tredje mann»

Regi: Carol Reed, 1949.

Graham Greenes roman. Harry Limes (Orson Welles) bevegelser i Wien etter krigen.

«All About Eve»

Regi: J.L. Mankiewicz, 1950.

En skuespiller (Bette Davis) manipuleres av yngre rivalinne.

«Sunset Boulevard»

Regi: Billy Wilder, 1950.

Falmet stumfilmstjerne lever i fortida og holder manusforfatter som elsker.

«En sporvogn til begjær»

Regi: Elia Kazan, 1951.

Stanley Kowalski (Marlon Brando), dampende innestengt med Vivien Leigh i New Orleans.

«Syv samuraier »

Regi: Akira Kurosawa, 1954.

Landsby leier proffe krigere for å bli kvitt banditter. Japansk western.

«12 edsvorne menn »

Regi: Sidney Lumet, 1957.

Et jurymedlem prøver å overbevise 11 andre om at de kan ta feil.

«Jordbærstedet»

Regi: Ingmar Bergman, 1957.

En aldrende professor må ta konfrontasjonen med seg selv og sitt liv.

«La Dolce Vita»

Regi: Federico Fellini, 1960.

Marcello Mastroianni som reporter, Anita Ekberg som «bombe» i Roma.

«Narrenes skip»

Regi: Stanley Kramer, 1965.

Om bord på et luksusskip i før-krigstida møtes mange skjebner.

«Hvem er redd for Virginia Wolf?»

Regi: Mike Nichols, 1966.

Elizabeth Taylor/Richard Burton. Et ektepar i bitter konfrontasjon en natt.

«A Clockwork Orange»

Regi: Stanley Kubrick, 1971.

Malcolm McDowell er voldselskeren Alex, som gjennomgår uortodoks behandling.

«Gudfaren»

Regi: Francis Ford Coppola, 1972.

Den første av filmene om en mafiafamilie i New York er mer enn en gangsterfilm.

«Badlands»

Regi: Terrence Malick, 1973.

Mangfoldig debutfilm om et ung pars flukt med påfølgende drapsorgie.

«Gjøkeredet»

Regi: Milos Forman, 1975.

Jack Nicholson er legendarisk som opprører på institusjon for psykiske lidelser.

«Raging Bull»

Regi: Martin Scorsese, 1980.

Om bokseren Jake La Motta (Robert De Niro), som slåss like mye mot seg selv.

«E.T. The Extra-terrestrial»

Regi: Steven Spielberg, 1982.

Romvesenet som gjemmes av en tiåring er et vakkert og innsiktsfullt eventyr.

«Short Cuts»

Regi: Robert Altman, 1993.

Mørkt, morsomt, om ulykkelige skjebner i Los Angeles, basert på Raymond Carvers noveller.

«Frihetens regn»

Regi: Frank Darabont, 1994.

Andy Dufresne (Tim Robbins) fengsles uskyldig for mordet på sin kone.

«Den søte ettertid»

Regi: Atom Egoyan, 1997.

Om ettervirkningene av en buss-ulykke på et lite samfunn i Canada.

«Fight Club»

Regi: David Fincher, 1999.

To menn mangler all mening i livet og danner slåssklubb i forrykende visuell film.

«Byens lys »,

Regi: Charlie Chaplin, 1931.

Chaplin elsker en blind blomsterpike og er venn med eksentrisk millionær.

«Tatt av vinden »

Regi: Victor Fleming, 1939.

Clark Gable, Vivien Leigh - det holder. Drama, tårer og krig i nesten fire timer.

«Casablanca»

Regi: Michael Curtiz, 1942.

I krigstidas Marokko møter Rick (Humphrey Bogart) igjen sitt livs kjærlighet.

«Afrikadronningen»

Regi: John Huston, 1951.

Katharine Hepburn/Humphrey Bogart, usannsynlig par i båt under krigen.

«Singin' In The Rain»

Regi: Stanley Donen, 1952.

Gene Kellys dans med paraplyen er verdt alt. Kjærlighet i skuespiller-miljø.

«Herfra til evigheten»

Regi: Fred Zinnemannn, 1953.

Heftige følelser i militærmiljø. Frank Sinatras comeback i storslått drama.

«Lady og Landstrykeren»

Regi: Hamilton Luske, 1955.

Disneys kjæreste og kjærligste. Galant bastard må hjelpe dame i nød.

«Frokost hos Tiffany»

Regi: Blake Edwards, 1961.

Audrey Hepburn er Holly Golightly. Forelsker seg i ung mann betalt av eldre kvinne.

«Paraplyene i Cherbourg»

Regi: Jacques Demy, 1964.

Kjærligheten synges ut i romantisk klassiker om ungt par som blir skilt av mor.

«Manndomsprøven»

Regi: Mike Nichols, 1967.

Dustin Hoffman er studenten som forføres av eldre kvinne, men elsker datteren.

«Kon Tiki» ,

Regi: Thor Heyerdahl, 1950.

Dokumentar om den berømte ekspedisjonen, eneste norske film som har vunnet Oscar.

«Ni liv»

Regi: Arne Skouen, 1957.

Om Jan Baalsruds dramatiske opplevelser under krigen. Oscar-nominert.

«An-Magritt»

Regi: Arne Skouen, 1969.

Foreldreløse An-Magritts (Liv Ullmann) kamp for livet. Basert på Johan Falkbergets roman.

«Flåklypa Grand Prix»

Regi: Ivo Caprino, 1975.

Solan, Ludvig og Reodor Felgen, et fantastisk bilrace og unike figurer.

«Hustruer»

Regi: Anja Breien, 1975.

Tre gamle venninner møtes på en gjenforeningsfest, som tar helt av.

«Løperjenten»

Regi: Vibeke Løkkeberg, 1981.

Vakker barne- og vennskapsskildring i Bergens-miljø.

«Veiviseren»

Regi: Nils Gaup, 1987.

Ung same ser at familien blir drept og drar for å advare andre. Oscar-nominert.

«Budbringeren»

Regi: Pål Sletaune, 1997.

En postmann titter i andres brev og havner i absurde situasjoner.

«Bare skyer beveger stjernene»

Regi: Torun Lian, 1998.

Rørende og innsiktsfullt om et barns bearbeiding av sorg.

«Frosset hjerte»

Regi: Stig Andersen/Kenny Sanders, 1999.

Dokumentaren om Roald Amundsen er avslørende, spennende og visuell.

«The Big Sleep»

Regi: Howard Hawks, 1946.

Detektiv Philip Marlowe må finne ut av mysterium, inkludert to søstre. Bogart/Bacall-klassiker.

«Vindu mot bakgården»
Regi: Alfred Hitchcock, 1954.

En mann sitter i rullestol og ser kanskje et mord gjennom vinduet.

«Psycho»

Regi: Alfred Hitchcock, 1960.

Dusjscenen er et høydepunkt i thrilleren om den uransakelige Norman Bates.

«Bonnie and Clyde»

Regi: Arthur Penn, 1967.

Warren Beatty/Faye Dunaway som bankrøverne. Blod, spenning, komikk, romantikk.

«Haisommer»

Regi: Steven Spielberg, 1975.

Et lite samfunn i New England terroriseres av haier. Skikkelig gyser.

«Apokalypse nå»
Regi: Francis Ford Coppola, 1979.

En offiser på jakt etter spinngal amerikansk kollega (Marlon Brando) i Vietnam.

«Nattsvermeren»

Regi: Jonathan Demme, 1991.

FBI-agent skal finne en serie-morder og får hjelp av «Hannibal the Cannibal».

«Natural Born Killers»

Regi: Oliver Stone, 1994.

Satirisk og voldelig om unge massemordere som blir mediehelter. «Pulp Fiction»

Regi: Quentin Tarantino, 1994.

Blant 90-åras mest trendsettende filmer. John Travolta/Samuel L. Jackson er leiemordere i filosofisk debatt.

«Seven»

Regi: David Fincher, 1995.

Brad Pitt og Morgan Freeman jager morder som dreper etter mønster av dødssyndene.

«Some Like It Hot» ,

Regi: Billy Wilder, 1959.

Jack Lemmon, Tony Curtis, Marilyn Monroe med musikk, kjærlighet og forkledninger.

«Dr. Strangelove»
Regi: Stanley Kubrick, 1964.

Ytterst treffende komikk om atomtrusselen med Peter Sellers i storform.

«Stikket»

Regi: George Roy Hill, 1973.

To svindlere (Paul Newman/Robert Redford) fra Chicago skal lure en kakse.

«Vill vest»

Regi: Mel Brooks, 1974.

Westernparodi med en usannsynlig sheriff og tilsvarende persongalleri.

«Ridderne av Det Runde Bord»

Regi: Terry Gilliam, 1975.

Monty Pythons elleville jakt på den hellige gral i middelalderen - og litt til.

«Annie Hall»

Regi: Woody Allen, 1977.

Kanskje Woodys beste. Velkjent humor om forhold, romantikk, New York og diverse.

«Life Of Brian»

Regi: Terry Jones, 1979.

Monty Pythons fabel om en mann hvis liv likner Jesu er svært morsom. Og klok.

«Hjelp, vi flyr»

Regi: Jim Abrahams, David Zucker, Jerry Zucker, 1980.

Ellevill parodi på katastrofefilmer, inkludert satirisk omgang med kjente filmer.

«Zelig»

Regi: Woody Allen, 1983.

Allens særeste? Mannen Zelig er som en kameleon og inngår i alle store og små sammenhenger.

«This Is Spinal Tap»

Regi: Rob Reiner, 1984.

«Dokumentar» om et engelsk heavybands hysteriske turné i USA.

GYSELIG: Anthony Hopkins som «Hannibal the Cannibal» i Jonathan Demmes «Nattsvermeren».