Århundrets på Hurum

En pressemelding lander i all sin A4-hverdagslighet på skrivebordet: «Homesick James besøker Hurum Bluesklubb lørdag 13.11.»

«Ja, jo,» tenker man en smule utålmodig (man har tross alt viktige ting fore), «vi får håpe han kommer til å føle seg bedre etterpå, da.» Så glir blikket videre, og bråstopper. «Født 3. mai 1905 i Tennessee,» leser man, og tenker at jøss, James med hjemlengselen så altså dagens lys en drøy måned før det norske storting oppløste unionen med Sverige. Mannen fra Sommerville er eldre enn den suverene staten Norge, og siden han i sitt 95. år er i stand til å turnere verden rundt med sin blues, er han sannsynligvis i minst like god forfatning også. Iallfall heter hans siste CD «Words of Wisdom» og er fra i fjor, og noe liknende kan Norge knapt vise til.

  • Til Breiangen strandhus, Tofte i Hurum, kommer altså en mann som har vært «on the road» i 70 år. En bluesman som ble født mens Teddy Roosevelt var president og som så vidt hadde rukket å bli tenåring da kanonene stilnet etter første verdenskrig. Fart på karrieren fikk han ikke før på 30-tallet da han flyttet til Chicago, der spilte han til gjengjeld med storheter som Muddy Waters, Blind Boy Fuller og sin fetter, Elmore James. Der skal han også ha møtt (og for alt jeg vet sunget for) Al Capone og hans gangstere, gutter som ikke først og fremst huskes for sin musikalitet, men som like fullt var en bærende del av det finansielle grunnlaget for jazz og blues i USA gjennom 20- og 30-tallet. Og han kan fortelle om møter med countrylegenden Hank Williams, som var 18 år yngre og døde allerede i 1953. Han kan sikkert fortelle mer også.
  • «Utvilsomt den største artisten som har besøkt Hurum dette århundret» slutter pressemeldingen. Det virker troverdig, selv for en som ikke kan påberope seg full oversikt over artistbesøk på Hurum siden år 1900, er det rimelig å anta at alt annet hadde krevd en storflyplass. Den kom som kjent aldri, men til gjengjeld spiller ikke Homesick James på Jessheim. Iallfall har det ikke kommet en eneste pressemelding om noe sånt, så kanskje finnes det en slags rettferdighet her i verden og på Hurum, tross alt.