Ari Behn anbefaler

Ari Behn har vært en ivrig romanleser helt siden tidlig ungdom. Vi har bedt ham velge ti klassikere.

1) Nikolaj Gogol: «Døde sjeler» (1842)

En ekstrem karikatur som får deg til å le deg i hjel mens du strigråter.

2) Knut Hamsun: «Mysterier» (1892)

Den eneste boka jeg hadde da jeg bodde et år i Ghana. Kunne vært skrevet om ti år.

3) Rainer Maria Rilke: «Malte Laurids Brigge» (1910)

Ei bok om detaljenes tyranni. Ingen har gjort dette vakrere enn Rilke.

4) D.H. Lawrence: «Sønner og elskere» (1913)

Om Englands skyggesider. Lærte meg å skildre landskaper.

5) Francis Scott Fitzgerald: «Den store Gatsby» (1925)

Ei bok om styrken og storheten i den vestlige drømmen og hvor vondt det går hvis man holder for hardt fast i den.

6) Mikhail Bulgakov: «Mesteren og Margarita» (1928- 1940)

En vitamindrikk av ei bok, et eventyr jeg stadig vender tilbake til.

7) Louis Ferdinand Celine: «Reisen til nattens ende» (1932)

Fantastisk bok som rakner som en genser fordi den rett og slett ikke går opp. Den slutter aldri.

8) Ernest Hemingway: «Samlede noveller» (1955)

Særlig «En kortvarig glede for Francis Macomber». Verdens beste novelle.

9) Jack Kerouac: «De underjordiske» (1958)

Skrevet på tre døgn. En bevegelse. Et tigersprang!

10) Michel Houellebecq: «De grunnleggende bestanddeler» (1998)

Herlig politisk ukorrekt. Ga samme følelsen som å lese Henry Miller for første gang.