Ari Behn: godkjent

100 bøker for folk med Downs, svaksynte, ordblinde og trafikkskadde - blant andre.

ARI FOR SVAKSYNTE: Foreningen Leser søker bok har laget en oversikt over hundre norske bøker som egner seg for den tredelen av oss som har tilgangsproblemer til bokverdenen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ARI FOR SVAKSYNTE: Foreningen Leser søker bok har laget en oversikt over hundre norske bøker som egner seg for den tredelen av oss som har tilgangsproblemer til bokverdenen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

(Dagbladet:) - En million voksne nordmenn som leser i motvind: dyslektikere, svaksynte, demente, eller andre leseuvante. Det kan også være med Downs syndrom, eller folk som har vært i en trafikkskade. Totalt utgjør det nesten en tredel av alle voksne, sier Liv Gulbrandsen, daglig leder i foreningen Leser søker bok.

- Det betyr at de er utestengt fra litteraturverden. Derfor har vi nå gått gjennom 2000 nye bøker og sortert dem, for å finne ut om det finnes noen bøker der som kan leses av alle, og ikke bare de lesesterke.

Sorteringen har gitt dem «100-lista», en oversikt over 100 norske bøker utgitt de siste par åra, og som egner seg for alle.

Leservennlige Ari Behn - Er det noen overraskende titler på den lista?
- Det finnes mange myter om hva som må til for å tilrettelegge en bok. Veldig mye kan fungere ganske godt for denne gruppa uten at det er jobbe bevisst med tilrettelegging, sier Gulbrandsen.

Lista inkluderer Kristoffer Schaus rettsnotater, Lars Ove Seljestads roman «Fjorden», Emil Johansens Afghanistan-dokumentar - og Ari Behns «Talent for lykke» (2011).

- Hvis jeg skal trekke fram noen, må det være Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleengs «Ulvehjerte». De har skrevet en bok som er både roman og tegneserie - så boka hopper fra tekst til tegnet bok.

Universal utforming Leser søker bok jobber også med å få forlagene til å lage bøker rettet direkte mot de «leseuvante». Gulbrandsen tror oppgaven ikke bare er bra for leserne, men for selve den kunstneriske prosessen.
- Når du får nye kriterier og nye stengsler oppstår ofte fine, nye kreative prosesser. De som skriver må ta mye mer bevisste valg. De må destillere og ikke bare drive med ordgyteri — ikke bare øse ut ord for ordas skyld i stedet for å holde det kort.

- En slags «universal utforming» for litteraturen.
- Ja. Vi bruker det begrepet. Og det er på samme måte som med universal utforming i arkitekturen: det er fint med en rampe for de som sitter i rullestol, men det er også ålreit ålreit for de med barnevogn og sykkel. Disse bøkene er nødvendige for å slippe inn en stor gruppe i bokverdenen.
 
- Hva er verstingene når det gjelder å skrive utilgjengelig?
- Jeg vil ikke nevne navn - det er så mange. Men det som går igjen er liten skrift, ekstreme mengder fremmedord, eller gammelmodig språk med mye undertekst. Grafikere spiller en stor rolle her. Veldig tjukke bøker med veldig mye tekst er avskrekkende, sier Gulbrandsen.

Downs-bøker - Men det skal sies at jeg mener ikke mener at disse bøkene ikke skal fortsette å lages. Poenget er at det trenger vi ikke slåss for, det vil skje av seg selv. Mangelen på tilgang til all den kunnskapene bokverdenen har å by på er et enormt problem for den enkelte. Folk med downs vil for eksempel veldig gjerne lese noe annet enn barnebøker, for de er ikke barn.

- Hvordan skriver du en bok for folk med Downs?
- Anna Fiske har for eksempel skrevet «Følelsesbiblioteket», som er fagbøker for denne gruppa. De er veldig gode, sier Liv Gulbransen.

- Jeg har lesegrupper for folk med Downs på Litteraturhuset. En av de som kommer, sa engang: «Når jeg blir lest for, Liv, så føler jeg at jeg er med på alt. Og se på meg da, jeg er jo ikke det.» Når man er utestengt fra ganske mye ellers, er det å få lov til å delta i historiene enda viktigere.