Ariene kommer!

Vi hører det fra flere hold. I det ene øyeblikk som et innsmigrende, hviskende diminuendo, i det neste som et påståelig, brølende crescendo: «Interessen for opera er i ferd med å eksplodere i Norge.»

Urban mann eller rural kvinne, ung eller gammel, møkkamekler på marka, ordmekler i Akersgata eller aksjemekler på Børsen- skal vi stole på suset i sivet, står det en arie på lur for oss alle i nær framtid.

Får de rett, operaentusiastene, er vi snart et folk av sopraner og tenorer med lungene fulle av fasjonabel, pasjonabel hat- og elskovssang. «Alle fugler» er fløyet, fra nå av heter det Pols og vals de måtte fly/her er sole mio.

Men er det sant? Er det tilfelle at nordmenn har fått øynene, ørene og lommebøkene opp for opera, «menneskehetens dyreste påfunn nest etter pyramidene», for å sitere operasjef Bjørn Simensen fra noen år siden?

Rekordtall

Indisiene er unektelig sterke. Vår mest omtalte boligtrengende, Den Norske Operas besøkstall for 98, forteller at hovedscenens i alt 146 opera- og ballettforestillinger ble spilt for 130000 mennesker, et belegg på 85 prosent. Høstsesongens operaforestillinger gikk med 98 prosent belegg, noen med over 100 prosent pga. ståplasser. Samlet besøkstall for hovedscenen, riksoperaen (der profesjonelle solister, dirigenter, regissører fra DNO samarbeider med lokale kor og orkestre om oppsetninger utenfor Oslo), konserter og biscener var 170000 på i alt 337 forestillinger. Billettinntektene økte med 40 prosent til 27,5 millioner kroner, og overskuddet ble én million kroner.

- Det beste resultatet i Den Norske Operas historie, fastslår informasjonssjef Inger Schedell. Hun er ikke i tvil om at opera er på frammarsj i Norge:

- Vi merker det på alle kanter. I Oslo er det ikke bare rift om billettene, vi har også stor pågang fra studenter, skoleklasser og andre grupper som gjerne reiser langt for å få en dag hos oss og bli kjent med virksomheten. Og vi registrerer økende interesse utenfor Oslo, der riksoperaen spiller fra 8 til 15 produksjoner hvert år.

- Hvem går i Operaen?

- Barn, ungdom og pensjonister, akademikere og husmødre, alle slags mennesker. Når det gjelder dem jeg kaller unge voksne, tror jeg mange virkelig utnytter bredden i kulturtilbudet.

CD-salg

Flere indisier? Platebransjen forteller om jevnt økende salg av opera på CD. Tone Johnsen, ansvarlig for klassisk musikk hos Universal/PolyGram (Decca, Deutsche Grammophon, Philips), forteller at jazz og klassisk var de musikksjangrene som økte mest i 1998. En trend i trenden hos den multinasjonale plategiganten er at salget av komplette operaer på CD øker, mens salget av plater med operautdrag og «highlights» synker.

- Jo tykkere og dyrere CD-boksene er, jo høyere later de til å bli elsket. Det virker som om folk har penger å bruke, sier Tone Johnsen, som har erfaring for at svært mange mellom 25 og 30 år synes opera er så kjempegøy at de gladelig bruker kroner både på operabilletter og CD-er.

Noen som fortsatt selger opera i utdrag er imidlertid lavprisselskapet Naxos.

- «Klassiske favoritter- Opera», en boks til 99 kroner, har gått i 45000 eksemplarer, opplyser Reidar Mikalsen, leder for Naxos' norske virksomhet. Han mener fortsatt at markedet for opera i utdrag er oppegående, og får støtte i plateforretningene.

Forbereder

- Vi har alltid solgt mye opera, men salget har økt de siste årene, sier mange ganger «Kontrapunkt»-vinner Kjell Hillveg hos Norsk Musikforlag.

- Hva kjøper folk?

- Nybegynnere kjøper «Carmen», «Tryllefløyten», «La Bohhme», «La Traviata» - de fire sikre. Soltis «Ringen»-boks selger fortsatt; Maria Callas' første «Tosca» fra 1954, kanskje den beste av dem alle, er etterspurt, og Naxos har flere gode operaselgere.

Dessuten har vi kunnet registrere noe nytt de siste årene, nemlig at Den Norske Operas oppsetninger slår ut på CD-etterspørselen. Det virker som om folk har tatt til seg Mariss Jansons ord om at det er lurt å forberede seg når man skal høre klassisk musikk, sier Kjell Hillveg.

Hillvegs erfaringer deles stort sett av hans kolleger Britt Nordby i Musikk-Huset og Ulla Kiberg hos Akers Mic. Nordby legger til at medie-eksponering, som eksempelvis NRK2s «Hovedscenen» på lørdager og Det Norske Teatrets «Master Class» om Maria Callas slår ut i et marked som ellers domineres av de mest kjente titlene. Nettopp denne dominansen avstedkommer et hjertesukk hos Kiberg:

- Det stemmer nok at vi selger mer opera enn før. Men det er stort sett bare de mest kjente som selger, og det er stort sett de mest kjente som settes opp på Den Norske Opera. Det er greit, men om interessen for opera som sådan, for eksempel ny opera, er så eksplosiv, er jeg usikker på, sier hun.

Europeere

En som til enhver tid kan måle pulsen på operainteressen er Per Boye Hansen. Han driver impresariobyrået Oslo Arts Management, og er ansvarlig for en rekke stjernebesøk på diverse klassiske scener. Han har flere synspunkter:

- I Norge har opera vært noe eksklusivt. Lenger sør i Europa har opera vært og er en veldig etablert kunstform som man om ikke annet «stikker innom» for å holde seg orientert. Jeg tror en av årsakene til en økende operainteresse i Norge er den generelle urbaniseringen. At en kontinental, urban livsstil har fått større innpass også her hos oss, sier han, og har mer på lager:

- Jeg tror også at det sterke innslaget av følelser og irrasjonalitet i opera har appell. Det er blitt lov å la den siden av oss slippe fri, og dette har styrket operaen som institusjon i det norske kulturelle landskapet. På 60- og 70-tallet gjaldt helt andre, rasjonelle krav til kunst, i dag er opera blitt mer stuerent.

- Tolker du suget etter billetter ved stjernebesøk som uttrykk for genuin operainteresse?

- Nei, der spiller andre forhold inn. Da vi eksempelvis hadde Roberto Alagna og Angela Gheorgihu i Den Norske Opera, var det nok også et forfengelighetens marked som trådte i kraft, 1500 kroner billetten er ikke for vanlige operaelskere. 300- 400 kroner, derimot, er mer likt en kveld på byen, da er det snakk om å prioritere. Operaelskerne består i dag av folk fra alle samfunnslag, og langt fra bare mennesker med høy inntekt. Konserter med Te Kanawa og Pavarotti trekker først og fremst et pengesterkt publikum, som ikke minst utgjøres av sponsorer med venner og kjente, slutter Per Boye Hansen.