Arier og klagerop

Operaen kommer til å bli liggende i Norges suverent største veikryss! Hvis den noen gang kommer opp å stå i Stortingets Bjørvika-valg.

  • Det er situasjonen foran den første norske internasjonale arkitektkonkurransen som nå utlyses med Statsbygg som operatør og Kulturdepartementet som innbyder. Når forslagene er innkommet (man regner med rundt 250 deltakere), skal ideene utstilles, og du og jeg skal for første gang få se resultatet av en internasjonal konkurranse, før juryens avgjørelse. Det vil stille krav, både til deltakernes anonymitet og juryens integritet. I juryen sitter: Opera-styreleder Leif Terje Løddesøl, operasjef Bjørn Simensen, ballettsjef Dinna Bjørn, operasanger Knut Skram, arkitektene Kari Nissen Brodtkorp, Anna Maria Indrio (dansk), Juha Leiviskä (finsk) og overarkitekt i Statsbygg, Sigrun Aunan, departementsråd Per Haga, underdirektør Tori Henriksen og Ragnhild Queseth Haarstad,

Operaen blir en prestisjeoppgave for verdens ledende arkitekter, som vil delta hvis de har tillit til juryens sammensetning, og hvis premiesummen er høy nok. Den bør være minst fire millioner, mener NALs konkurransesekretær Gaute Baalsrud. Det koster nemlig millionbeløp å sette av tid til en arkitektkonkurranse. Dertil er deltakelsen avhengig av de reelle mulighetene for at Operaen blir bygd.

  • Hvis alt dette innfris, kaster arkitektene seg på en fristende oppgave. Men rammen rundt er og blir «høl i hue», fordi myndighetene valgte å frakoble Opera-bygget i byutviklingen av Bjørvika.

Satt man i Lofoten eller Argentina og fulgte argumenter for Bjørvika, fikk man en slags tro på at Operaen ville bli bygd med Sydney-effekt, med andre ord på den ytterste tomten med nærkontakt til sjøen. Men der er akvariet planlagt! Operaen blir liggende mellom dagens motorvei og den planlagte senketunnelen.

  • Den manglende visjon og sammenheng i byutviklingen ble forleden dag sterkt kritisert av blant andre presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund, Ketil Kiran, under et seminar. For hva gjorde ikke myndighetene? De kjørte med Operaen som lokomotiv for byutviklingen, inntil de frakoblet vognene på toget til Bjørvika. «Gud vet hvor vognene da havner,» sukket Kiran.

Samtidig innbyr Oslo til idékonkurranse om områdene rundt, uavhengig av Operaen.

- I min barndom kalte vi det å kappe land, sa Kiran.