Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Å bestemme over andres død

Jeg ønsker ikke å bli gitt makten til å bestemme om et annet menneske skal bli tatt livet av.

KJENNER SIN BEGRENSING:  Leger ønsker ikke å bli gitt makten til å bestemme om et annet menneske skal bli tatt livet av eller få hjelp til selvmord. Foto: Scanpix
KJENNER SIN BEGRENSING: Leger ønsker ikke å bli gitt makten til å bestemme om et annet menneske skal bli tatt livet av eller få hjelp til selvmord. Foto: Scanpix Vis mer
Meninger

Ole Peder Kjeldstadli skriver i Dagbladet 6.1 at det er pasienten som selv vet best når nok er nok. Det er ingen grunn for andre til å si: «Nei dette kan du ikke. Beklager!»

Nettopp! Dette er hele poenget - en hovedårsak til hvorfor det er så problematisk å skulle legalisere aktiv dødshjelp. I hvert fall dersom vi, slik dødshjelpsforkjemperne hevder, skal innføre dette under streng kontroll og bare til noen få pasienter, de mest hjelpeløst lidende.

Dersom aktiv dødshjelp bare skal ytes til noen utvalgte pasienter - dersom det ikke skal være slik at «hvem som helst» kan oppsøke legen sin og få utlevert selvmordsmedisin - da må det lages kriterier for hvilke pasienter, hvilke situasjoner, som kvalifiserer for å få slik dødshjelp. Fordi pasientene bokstavelig talt er unike, og kommer i alle aldrer, med ulike sykdomsbilder, ulik alvorlighetsgrad, ulik sosial bakgrunn etc. - vil det alltid måtte utøves et skjønn i slike spørsmål. De fleste foreslår å legge skjønnsutøvelsen til legen, selv om vi leger ikke har noen egentlig kompetanse til å vurdere dette.

For hva er det egentlig som skal vurderes? Aktiv dødshjelp blir ikke riktig eller uriktig avhengig av om du har en slik eller slik diagnose. Det er ikke hvorvidt kreften har spredd seg eller ikke som er avgjørende. Smerter kan ikke måles objektivt, og uansett er ikke smerter en viktig årsak til at pasienter ber om aktiv dødshjelp. Den avgjørende faktoren for om en pasient ønsker aktiv dødshjelp er at personen selv vurderer at hans eget liv ikke lenger er verd å leve. Hvordan skal jeg, samme hvor flink og erfaren lege jeg er, kunne vurdere dette bedre enn personen selv?

I de land der aktiv dødshjelp faktisk er tillatt, har ikke pasientene noen «rett» til å få dødshjelp dersom de selv mener de bør få det. Tvert om, legen er suveren til å avgjøre om pasientens bønn om hjelp til å dø skal etterkommes. I Nederland, landet med lengst erfaring og mest liberal dødshjelpslovgivning, får over halvparten av pasientene som ber om det avslag på sin forespørsel om eutanasi. Ikke fordi de ikke oppfyller statlig fastsatte kriterier - for lovens krav er vage. De får nei, fordi legen sier: «Dette kan du ikke få, beklager!»

Norske leger har - i likhet med leger i de fleste andre land - sagt klart fra: Vi må tåle å ta ansvar for avgjørelsen om å begrense livsforlengende behandling. Men vi ønsker ikke å bli gitt makten til å bestemme om et annet menneske skal bli tatt livet av eller få hjelp til selvmord. Vi kjenner vår begrensning.