ETTERLYSER LOVENDRING: «Vi må få lov til å bestemme det selv, ved store lidelser i livets siste fase», skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
ETTERLYSER LOVENDRING: «Vi må få lov til å bestemme det selv, ved store lidelser i livets siste fase», skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Å dø med verdighet

I dagens Norge finnes det svært syke mennesker som tar livet av seg mens de enda er i stand til å gjøre det - for de vet at de dessverre ikke får hjelp av helsevesenet når tiden er inne.

Debattinnlegg

2. november er den internasjonale dagen for å markere retten til en verdig død. At det er nødvendig med en slik dag, er egentlig trist. Svært syke mennesker nektes fortsatt hjelp til å avslutte livet på en verdig og human måte når smertene kjennes helt uutholdelige. Leger som i dag med dagens lover hjelper en pasient med å dø på pasientens uttrykkelig forespørsel kommer - om det blir allment kjent - til å miste sin legelisens.

Slik har det vært til nå. I vår omverden hender det nå mye på dette området. I Europa finnes regulert eutanasi for svært sjuke lidende mennesker i Nederland, Belgia og Luxemburg og i Sveits. I de amerikanske delstatene Oregon, Montana, Vermont og Washington er legeassistert selvmord tillatt.

I dagens Norge finnes det svært syke mennesker som tar livet av seg mens de enda er i stand til å gjøre det - for de vet at de dessverre ikke får hjelp av helsevesenet når tiden er inne. Mange mislykkes og får en enda mer besværlig hverdag. I Belgia er lindrende pleie inkludert legeassistert suicid blitt akseptert, og denne pleien ved livets slutt har ikke etset bort belgiernes tillit til helsevesenet. Professor ved Vrije Universitetet, Jan L. Bernheim, konkluderer med at legalisering av dødshjelp har bidratt til å forbedre den palliative pleien.

Ved abort er det kvinnen selv som bestemmer om graviditeten skal avbrytes, ikke legen eller helsevesenet. Ett liknende tankesett burde tillempes på døende og lidende pasienter som vil ha hjelp til å avslutte sitt liv på en verdig måte. Vi skal alle dø. Spørsmålet er bare hvordan. Når noen sovner inn, slukner om du vil, fra den ene dagen til den andre, sier vi: Han eller hun fikk en god død. Hvorfor kan ikke alle som ikke slukner slik, få hjelp til en god død?

Den nederlandske legen Aycke Smook forteller om en 76 år gammel kvinnelig pasient som tok full kontroll på sine siste timer. Hun hadde et ord å si til hvert av sine barn, svigerbarn, barnebarn og hun trøstet sin ektefelle. Hun takket meg og sykepleieren for at vi var villige til å gi henne den siste dosen medisin. Selv skrudde hun av det intravenøse apparatet og døde med verdighet og et smil omgitt av sin familie.

Vi må få lov til å bestemme det selv, ved store lidelser i livets siste fase! Tiden er inne for en offentlig utredning og lovendring.