HETT MARKED:  Hunder til salgs på markedet i Yulin i Kina under årets hundekjøttfestival. Tusenvis har demonstrert. Foto: AP / NTB Scanpix
HETT MARKED: Hunder til salgs på markedet i Yulin i Kina under årets hundekjøttfestival. Tusenvis har demonstrert. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Å flå sine beste venner

Hundens plass i Kina er ikke under bordet.

Kommentar

I Kina spiser folk alt som har fire bein - bortsett fra selve spisebordet. De spiser alt som har vinger - bortsett fra fly. Denne «sannheten» gjelder folk fra Sør-Kina, sies det. I Hongkong og Guangzhou drikker man slangeblod og spiser apehjerner. I Yulin ikke bare spiser man hunder, man innbyr folk til hundekjøttfestival hvert år ved sommersolverv. Men kanskje ikke lenger?

Årets Yulin-festival utviklet seg til en kulturkrig mellom tilhengere av hundekjøtt og motstandere. Sistnevnte med moralsk støtte fra internasjonale kjendiser som Ricky Gervais og Leona Lewis, samt hundretusener av tvitrere under hashtagen #StopYulin2015. Dyrevernsaktivister strømmet til Yulin for å kjøpe hunder som fortsatt var i live. Medieoppslag fra hele verden med bilder av hundevalper i bur, er blitt en pinlig affære for de lokale myndighetene. Men vil de, og klarer de å stanse fenomenet?

Det slaktes anslagsvis 10 millioner hunder hvert år i Kina; 65 prosent av dem konsumeres i Sør-Kina. Det betyr at resten av Kina også spiser hund. Selv husker jeg et besøk på et av Beijings bedre matmarkeder i en bydel dominert av koreanere. Jeg stoppet foran en kjøttbod med delikat anrettede produkter, da jeg instinktivt hoppet ca. fem meter baklengs i lufta. Flådde hunder! I ettertid har kinesiske venner «beroliget» meg med at hundekjøtt spises bare om vinteren. I tradisjonell kinesisk medisin anses hundekjøtt som varmebringende og dermed næringsrik vintermat.

En dansk actionthriller fra 1999 har den megetsigende tittelen «I Kina spiser de hunde». Filmen handler verken om kinesere eller hunder, men tittelen henspiller på en form for moralsk og kulturell relativisme - det som er galt her, er ikke nødvendigvis galt der. Men det er i ferd med å bli galt å spise hund også i Kina nå.

I et land der folk har gjennomlevd flere sultkatastrofer er man ikke så kresen i matveien. Eldre kinesere som har opplevd «Det store spranget» (1958- 62) da opptil 40 millioner døde av sult, forteller stadig om den gangen de spiste barken av trærne. På landsbygda i Kina holder ikke folk seg med kjæledyr. Dyr er mat, enkelt og greit.

Nå er ikke Kina lenger et folk av «bønder, soldater og arbeidere», slik slagordet lød. I fjor levde 54 prosent av kineserne i urbane strøk. Og byfolk holder som kjent hunder og katter som kjæledyr. Enkelte hevder at nyere slagord av typen «menneskets beste venn» er import av vestlige verdier, og dermed ukinesisk og upatriotisk. Men protestene mot årets Yulin-festival kommer i stor grad fra innfødte kinesere. Advarslene mot hundespising har dessuten fått en ny vri - matsikkerhet. Mengder av hunder kan føre til rabiessmitte. Man kan dø av det!