Frp: Jeg har i mange år stemt Frp. Det vanskelige har ikke å argumentere for mitt syn, men heller stillheten som jeg har blitt møtt med.

Ord som toleranse har jeg ofte opplevd som fraværende hos mine motdebattanter. Og jeg har enten blitt sett på som dum, rasistisk eller en grådig fyr som har hatt privatøkonomiske interesser av å stemme FrP. Ikke som en som fordeler av mer Fremskrittspartipolitikk for samfunnet som helhet.

I min jobb har jeg møtt mange fremmedkulturelle og fått en inngående forståelse for enkeltindividers situasjon og lidelse. Likevel har jeg på et samfunnsmessig plan blitt kritisk til innvandringen til Norge. Ting har gått for fort. For øvrig så innrømmer jeg at jeg nok har vært i overkant skeptisk til islam. Men jeg som har levd i et samfunn med kristen antivitenskapelighet, har ikke akkurat følt noe brennende behov for enda en religion som skjeler til en utdatert bok når viktige avgjørelser skal tas.

Men det varmet å se at muslimer i dette ganske land har grått over ugjerningene som ble begått på Utøya, det varmet å se at også de har sett at det ikke har vært lett å være nordmann i en brytningstid. Vi er et lite folk. Det å se mennesker med hijab be til Allah for at han skulle ta vare på de pårørende, det varmet veldig. Og for første gang i mitt liv opplevde jeg dem som muslimske nordmenn.