MENNESKET OG MAKTENE:  NRK P2s nye  radiodokumentarserie «Knuste drømmer» er et empatisk argument på vegne av den jevne, kriserammede greker, som får lytterne til å kjenne på hvordan historiske vilkårligheter utenfor ens egen kontroll avgjør om man havner i  deres situasjon eller vår. Foto: Scanpix.
MENNESKET OG MAKTENE: NRK P2s nye radiodokumentarserie «Knuste drømmer» er et empatisk argument på vegne av den jevne, kriserammede greker, som får lytterne til å kjenne på hvordan historiske vilkårligheter utenfor ens egen kontroll avgjør om man havner i deres situasjon eller vår. Foto: Scanpix.Vis mer

Å havne under hjulene

NRK P2s nye dokumentarserie gjør det lett å se seg selv i krise-rammede søreuropeere som har måttet glemme framtidsplanene.

Noen hver kan bli blek om nebbet av å tenke på det: Hvor mye av grunnmuren i livet ditt som er bygget opp av andre enn deg selv, som er styrt av andres valg og prioriteringer, av deres overblikk og dyktighet, eller mangel på sådanne. Den som tilfeldigvis får et boligkrakk i hodet, eller lever under en regjering med dårlig dømmekraft, kan oppleve å se framtidsdrømmene smuldre opp, helt uavhengig av hvor gode planer og fornuftige valg de selv har tatt.

For velstående nordmenn, som lever med en sterk og på sitt eget vis stressende oppfatning av å kunne forme sine egne liv, kan dette lett tas som en selvfølge: Hvordan det er en kombinasjon av historisk oljeflaks og jevnt over vettug styring som i det hele tatt gjør at befolkningen har denne valgfriheten i behold. Det som funker, legger man liksom ikke merke til.

Noe av det beste ved NRK P2s nye dokumentarserie «Knuste drømmer», åtte halvtimeslange episoder som handler om det fattigdomsrammede Europa, er hvordan nettopp dette trer fram.

Journalist Per Kristian Olsen går med stort alvor inn i situasjonen til europeere, i de tre første episodene særlig grekere, som har forsøkt å legge opp livene sine som alle andre; lært seg et fag, tatt seg en jobb, lagt seg opp penger - for så plutselig å befinne seg i køen til suppestasjonen, arbeidsledige og uten håp for igjen å komme i en situasjon der de kan planlegge og drømme om en bedre framtid. Han forteller om stor fortvilelse og stor oppofrelse: Leger som jobber frivillig, kreftoperasjoner som betales gjennom kronerulling,

Artikkelen fortsetter under annonsen

Olsens egen beretning om hva han selv føler og tenker i møte med de rammede, veksler mellom intervjuer med kriserammede grekere og spanjoler, de som arbeider med nødtiltak, og forskjellige eksperter og økonomer som Geert Mak og Joseph Stiglitz, som forsøker å forklare hva som har skjedd og hva som burde skjedd. At dette er en serie med en tydelig vinkel og et klart budskap, antydes allerede i den litt pompøse tittelen: «Knuste drømmer» viser hvordan vanlige folk bærer de katastrofale konsekvensene av andres dårlige valg og feilslåtte investeringer, mens de som tok valgene, i stor grad slipper unna. At bankene blir reddet mens greske familier ikke har mat på bordet, pekes på som en grunnleggende urettferdighet, der Olsen, også gjennom sine intervjuobjekter, stiller det betimelige spørsmålet om hvorfor det skal være så mye mer risikofritt å gi enn å ta opp store lån som aldri burde eksistert. Særlig kritikk rettes mot tyske styresmakter, også gjennom påminnelsen om at Tyskland historisk sett har hatt bruk for rausheten de nå virker motvillige til å gi Hellas.

Kapitalismekritikken i «Knuste drømmer» er umiskjennelig, men ikke bombastisk: Rolig og nyansert framført, med forståelse både for murrende tyske velgere som ikke vil ta ansvaret for Hellas på sine skuldrer.

Skjønt, under det hele aner man et sinne holdt i sjakk. Den framføres på to nivåer: På den klare styringen av oppmerksomheten vekk fra den rammede personen eller familien og over på strukturene og systemene, og med dét en klar avvisning av enhver tanke om at «late grekere» har seg selv å takke - og på teorien om at en mer pragmatisk og humanistisk europeisk kapitalisme, med reguleringer som vern mot den verste rovdriften, har måttet vike for en mer aggressiv, angloamerikansk variant, der finanssektoren vokser seg stadig større og mektigere og til sist kan diktere mer enn den bør.

Det er et empatisk og på mange måter overbevisende argument, men det ville også hatt godt av motstemmer eller utdypninger. Kildene virker noe ensidig valgt. Etter en stund blir lytteren usikker på om nye omdreininger av liknende fortellinger - enkelthistoriene fra Hellas, som veksler med et ekspertperspektiv som underbygger seriens hovedtese - tilfører så mye mer. Etter tre episoder føles «Knuste drømmer» som en grundig og seriøs fortelling av en ganske enkel historie. Denne lytteren kunne tenke seg flere «hvorfor» og «hvordan».

Når det handler om den raskt krympende middelklassen i Hellas, vil jeg gjerne vite mer om hvilke konsekvenser dette får for et samfunn. Når det igjen er snakk om bankene som blir løst ut slipper ansvaret, ville det vært fint å høre om hvorfor det blir slik, hva som er argumentene til de som ville ha slike tiltak og hva som ville være konsekvensene av ikke å gjøre dette. Når det advares mot fragmenterte samfunn og framvoksende nasjonalisme, er det også noe som tigger om utdyping - med forbehold om at disse utdypingene kanskje kommer seinere i serien.

De strevende mennene og kvinnene som intervjues, som ikke har råd til medisiner og ikke vet hvordan de skal ta seg av barna sine, forteller historier som gjør inntrykk. Men også disse likner på hverandre. Her er det rom for å gå mer i dybden, og la dem fortelle mer om hva den brå og urettferdige fattigdommen gjør med hvordan de ser på seg selv og samfunnet sitt.

Det ville vært interessant å få et mer sammensatt bilde av dem enn som maktesløse ofre for storpolitikkens og konjunkturenes kvernsteiner, selv om det er maktesløsheten som er hovedpoenget. Det snakkes om hvordan de som må be om hjelp til å brødfø seg, ikke bare føler at de mister mye av kontrollen over sitt eget liv, men også verdigheten. Dette er et fint poeng som også kunne vært dvelt mer ved.

Fattigdommens psykologi er et både trist og interessant studium. Fattigdom er ikke bare en mangel på ressurser, det blir også, altfor ofte, en psykologisk tilstand som gjør det vanskeligere for den enkelte å gjøre sitt for å komme seg ut av uføret. Den konstante bekymringen for penger, for hvordan en skal få mat på bordet og beholde leiligheten, er en stor stressfaktor. Dette stresset er nært forbundet med depresjon, som igjen går utover energinivået og produktiviteten. Den som lever fra hånd til munn, vil ha vanskeligere for å prioritere langsiktige investeringer i helse og utdanning. Med andre ord: Forhold påført deg utenfra, kan gjøre det vanskeligere for deg å gjøre strategiske valg eller legge inn en ekstra innsats, slik at det blir to krefter forent som trekker deg nedover: Den utenfra, og den som skapes i deg selv. Det er en av fattigdommens onde sirkler.

Under årets filmfestival i Cannes vant den eminente franske skuespilleren Vincent Lindon prisen for beste mannlige hovedrolle i «Markedets lov». Der spilte Lindon en middelaldrende truckfører som blir offer for en nedbemanningsprosess, og som må gjennom lange og ydmykende runder på trygdekontoret og i jobbintervjuer der alt ansvar blir lagt på hans egne skuldrer. Han som har vært en kompetent medarbeider får nå konstant høre at han ikke er utadvendt nok eller blid nok, at han ikke har nødvendige og oppdaterte kunnskaper om annet enn trucken. Han både koker og lider, men må gjøre gode miner, fordi han ikke er i en posisjon til å forhandle om noe som helst.

På en måte blir «Markedets lov» et slags supplement til «Knuste drømmer», et bilde av de kompliserte enkeltskjebnene som kjøres gjennom finanskrisens sementblander. P2s radioserie er, om mindre menneskelig kompleks, kraftfull i måten den korter ned avstanden mellom oss og dem, en avstand Olsen flere steder beklager at eksisterer og øker. De som lytter sitter igjen uten fnugg av tvil om at dette like godt kunne vært dem selv, og at de er vinnere i et europeisk framtidslotteri der antallet vinnerlodd de siste åra har blitt drastisk færre.