KREVER TØFFERE GREP:  «Vi må våge mer offensive grep, om våre barn og ungdom skal sikres en trygg skolehverdag», skriver Øystein Djupedal, leder for Djupedalsutvalget som i dag publiserer «NOU 2015: 2 Å høre til - virkemidler for trygge psykososiale skolemiljø».   Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
KREVER TØFFERE GREP: «Vi må våge mer offensive grep, om våre barn og ungdom skal sikres en trygg skolehverdag», skriver Øystein Djupedal, leder for Djupedalsutvalget som i dag publiserer «NOU 2015: 2 Å høre til - virkemidler for trygge psykososiale skolemiljø». Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Å høre til

Djupedalsutvalget legger fram sin utredning om trygge, norske skolemiljøer.

Meninger

Andelen elever som mobbes og krenkes er urovekkende høy - fortsatt - på tross av mange tiltak over mange år. Det er på tide med en ny vitalisert og kunnskapsbasert politikk mot mobbing i skolen.

Djupedalutvalget legger i dag frem sin utredning - NOU 2015: 2 Å høre til - virkemidler for trygge psykososiale skolemiljø. Regjeringen Stoltenberg oppnevnte 9. august 2013 utvalget som skulle utrede og foreslå tiltak for å skape trygge psykososiale skolemiljø, motvirke og håndtere mobbing og andre uønskede hendelser i skolen. Arbeidet ble videreført av regjeringen Solberg. Jeg har vært så heldig å lede dette spennende arbeidet. Statsråd Røe Isaksen har vist et beundringsverdig engasjement for å ønske å verdsette tiltak som sikrer elevenes trygghet i skolen. Det har vært en sterk inspirasjon i vårt arbeid, at Statsråden så tydelig formidler at han vil følge opp. Vi er trygge på at våre forslag, om de følges opp, vil gi Statsråden den verktøykassa han trenger for å hjelpe tusenvis av barn som opplever skolehverdagen som et mareritt.

Utvalget har i løpet av de siste 19 månedene fått høre historier om skoler som jobber systematisk og godt med det psykososiale skolemiljøet samt forebygging og håndtering av krenkelser og mobbing. De aller fleste elever trives i norsk skole. På den andre siden har vi sett at det er for mange elever som mobbes og krenkes. Elevundersøkelsen 2014 viser at 4 prosent av elevene, det vil si 17 000 elever, opplever å bli mobbet. I tillegg opplever 15 prosent av elevene å bli krenket. Dette er alvorlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utvalget har fått høre historier om elever som har opplevd langvarig mobbing. Elever og foreldre som har opplevd at de ikke blir trodd av skolen og som opplever at det ikke nytter å klage til Fylkesmannen. Sterke rettigheter i loven blir ikke oppfylt. Vi har sett eksempler på alvorlig systemsvikt - dette skal ikke skje. Elever skal ha god rettssikkerhet og et sterkt rettsvern. Utvalget ser svært alvorlig på krenkelser og mobbing. Mobbing kan sette langvarige spor og ha konsekvenser for alle involverte.

Det er avgjørende at vi ser alvoret i mobbing og behandler problemet deretter. Vi må være villige til å gjøre modige grep på vegne av elevene. Utvalget legger i dag fram en omfattende utredning med forslag til tiltak for å sikre at alle elever skal ha et trygt psykososialt skolemiljø. I kort inneholder utredningen en ny offensiv mobbepolitikk.

Utvalget har gjennom vårt arbeid funnet at det er fem hovedutfordringer for at alle elever skal ha et trygt og inkluderende skolemiljø uten krenkelser og mobbing. Disse utfordringene er:

1. Rettssikkerhet - elevenes rettigheter blir ikke oppfylt:

2. Skolekultur - skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering

3. Involvering og samarbeid - elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale miljøet

4. Ansvarliggjøring og systematikk - skoleeiers og skoleleders kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull

5. Organisering - ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig og er ikke en likeverdig tjeneste for skoler og skoleeiere:

Utvalget peker på sju prioriterte områder for å løse utfordringene slik at alle elever får et trygt psykososialt skolemiljø:

1. En stor statlig satsing på inkluderende skole for å intensivere arbeidet for trygge skolemiljø uten krenkelser og mobbing. Kompetansen om skolemiljø, krenkelser og mobbing skal økes gjennom skolebasert kompetanseutvikling til alle landets skoler. Alle skoler skal få mer kunnskap om å oppdage og reagere på mobbing.

2. Endring av opplæringsloven. Skoleeierens og skolens plikter må presiseres og reglene om hvordan skolene skal håndtere saker hvor elever blir krenket eller mobbet må bli tydeligere. Skolen skal ikke være usikker på hva som skal gjøres.

3. Styrket håndheving av opplæringsloven. Det må være systemer som bedre enn dagens system sørger for at elevenes rettigheter blir oppfylt. Elever som krenkes og mobbes må kunne få hjelp fort. Utvalget foreslår at elever som krenkes skal kunne klage til Barneombudet. Barneombudet gis myndighet til å gjøre vedtak om administrative sanksjoner og reaksjoner. og kan kreve oppreisning på vegne av eleven for ikke-økonomisk tap på grunn av krenkelser.

4. Målrettet innsats mot å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Arbeidet med digitale mobbing må intensiveres. Elever og foreldre må involveres i arbeidet. Gode holdninger og verdier starter hjemme og det er avgjørende at foreldrene er medspillere i arbeidet.

5. Styrking av skoleeierskapet. Aktive skoleeiere er avgjørende for arbeidet lokalt. Skoleeier er ansvarlig for at elevenes rettigheter oppfylles. Skoleeier må få bistand i hvordan de aktivt kan bidra til å sikre at skolene er fri for mobbing og krenkelser.

6. «Et lag rundt eleven». Mange yrkesgrupper i skolen og kommunen kan bidra til et bedre skolemiljø. Utvalget understreker skolehelsetjenestens og PP-tjenestens betydning, og vil anbefale nye stillinger i skolehelsetjenesten og endring av PP-tjenestens mandat.

7. Det er videre behov for ny forskning på kunnskapssvake områder.

Vi er opptatt av at kampen mot krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering ikke bare er et skoleansvar, men et samfunnsansvar. Utvalget vil også oppfordre regjeringen til å utarbeide en handlingsplan for trygge oppvekstmiljø uten krenkelser og mobbing. Hele regjeringen bør forpliktes i arbeidet.

Vi har nå lagt fram våre forslag og vi håper regjeringen følger våre anbefalinger for en fornyet og offensiv mobbepolitikk. Våre forslag er basert på den beste praksis og det fremste av forskning. Vi må våge mer offensive grep, om våre barn og ungdom skal sikres en trygg skolehverdag. Vi har tillit til at våre politikere vil følge opp for å sikre at alle barn skal «høre til».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook