FATTIGERE: - «Myke» verdier og religiøse idealer kan gå hånd i hånd med profitt, men dersom profittmaksimering blir det eneste og overstyrende arbeidsmålet vil vi på sikt bli fattigere både som mennesker og samfunn, skriver kronikkforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix.
FATTIGERE: - «Myke» verdier og religiøse idealer kan gå hånd i hånd med profitt, men dersom profittmaksimering blir det eneste og overstyrende arbeidsmålet vil vi på sikt bli fattigere både som mennesker og samfunn, skriver kronikkforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix.Vis mer

Å jobbe for mer enn penger

Tro i arbeidslivet er en viktig kapital, både som motivasjon og som moralsk kompass.

Fra 1801 til 1804 startet predikanten Hans Nielsen Hauge over 150 bedrifter i Norge. Han drev med shipping, finans og tekstilfabrikker. Motivasjonen for sitt gründerskap fikk han da han vandret rundt i Norge og prekte, og var vitne til en enorm fattigdom. Hauge mente ikke at løsningen på problemet var almisser, men at den enkelte skulle istandsettes til å greie seg selv. Han ble gründer og delegerte etter hvert ansvaret for bedriftene til arbeiderne.

I dag ser vi den haugianske tradisjonen leve videre i eksempelvis Ekornes møbelfabrikk, som lønner arbeidere også etter resultatet i bedriften eller hos seriegründeren Per Sævik, som ser på det som et kall å investere fortjenesten i stadig nye rederier.

I Tyrkia ser vi en moderne forfatning av Hauges virke i de anatoliske tigere. Et begrep som betegner vellykkede tyrkiske byer med sterk vekst fra 80-tallet, der næringslivet er preget av en tydelig muslimsk forankring. De kalles også islamske kalvinister. Som Hauge løfter de den anatoliske landsbygda ut av fattigdom. Til felles har de også at de motiveres av en religiøs overbevisning, av noe som er større enn seg selv, noe større enn økonomisk profitt.

I Norge omtaler media religiøse verdier og idealer i arbeidslivet ofte som et problem. Enten det handler om legers reservasjonsrett eller bruk av religiøse symboler, er det underliggende spørsmålet: Hvorfor kan de ikke bare legge igjen sine dypeste overbevisninger hjemme? Denne holdningen avslører manglende forståelse av hvor viktig enkeltmenneskets samvittighet og jobbmotivasjon er for samfunnet som helhet.

En slik instrumentalistisk forståelse av arbeid anser det som noe man i det store og hele gjør for penger. Det blir da vanskelig å forstå at noen blir leger fordi de opplever det som et religiøst motivert kall å hjelpe mennesker, eller at unge muslimske kvinner blir jurister for å bistå sine muslimske søstre, som kjemper for sine rettigheter. Den ønskede motivasjonen skal være profitt, mens religiøs motivasjon er uønsket og kanskje også uforståelig. Problemet med denne holdningen er at man risikerer å utestenge en av de mest potente drivkreftene i et menneskets liv fra arbeidslivet. I realiteten sier man til den religiøse: Du bør ikke vise hvorfor du brenner for jobben din.

Hauge var tydelig på at han var kalt av Gud til å drive gründervirksomhet. Hans virke var for øvrig meget lønnsomt, også i denne verdens målestokk. Dette viser at «myke» verdier og religiøse idealer kan gå hånd i hånd med profitt, men dersom profittmaksimering blir det eneste og overstyrende arbeidsmålet vil vi på sikt bli fattigere både som mennesker og samfunn.

KRONIKKFORFATTER: Knut Arild Hareide 

Foto: Berit Roald / NTB scanpix
KRONIKKFORFATTER: Knut Arild Hareide Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

I Knut Arilds bidrag til debattboken «Gud er tilbake!» blir det argumentert for at vi er hele mennesker, også på jobben, og at troen vår bør anses som verdifull kapital og ikke en problematisk utfordring. I stedet for å strebe etter og strippe læreren for sin overbevisning om at ethvert barn er unikt skapt og elsket av Gud, slik mange kristne lærere vil tenke, burde vi verdsette den dedikasjonen til elevene som følger av et slikt menneskesyn.

Religiøse overbevisninger kan også fungere som et moralsk kompass i møte med etiske gråsoner, enten det er på sportsarenaen eller i næringslivet. På begynnelsen av 2000-tallet ble en hel verden rystet av Enron-skandalen. Hvordan var det mulig at så mange mennesker kunne la seg rive med i et så omfattende bedrageri? Nylig var det sykkelsportens avsløringer som førte til den samme vantro hoderistingen hos folk flest. Og vi trenger ikke gå langt for å finne eksempler på at det moralske kompasset svikter. De siste årene har gjentatte skandaler i sjangeren samfunnsledere-gjør-ting-de-absolutt-ikke-burde-med-mindreårige preget norske avisforsider.

Som samfunn trenger vi å verdsette og fremme den enkeltes samvittighet og moralske kompass. Vi frykter konsekvensene av en stat som, i samspill med en tidvis sterk konformitetskultur, får trumfe den enkeltes overbevisninger med argumenter som knyttes til «nøytralitet» og «sekulær offentlighet». En slik vingeklipping av samvittigheten vil på sikt føre til en likegyldig holdning ovenfor sin egen rolle både på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig. Fordi den enkelte kan oppleve at staten har fullført det som er nødvendig av etisk refleksjon via lovverket - og så lenge dette følges, trenger jeg ikke å tenke selv. Staten og landets ledere bør i stedet tilrettelegge for og oppmuntre til yrkesetisk refleksjon som også er knyttet til religiøse tradisjoner og livssyn.

Vi trenger å stille spørsmål som: Hvordan hjelper din tro deg å navigere i møte med etiske gråsoner og utfordringer på jobben? Dersom vi går inn i slike dialoger vil vi garantert oppdage ressurser som kan komme flere til gode enn de troende selv. Det vil for eksempel være en fordel både for arbeidsmiljø og arbeidsgiver dersom en ansatt, ut fra sin religiøse overbevisning, takker nei til å bli en del av en kultur som systematisk baksnakker ledelsen eller utvider lunsjpausen med et kvarter. For den som anser sitt arbeid som en tjeneste for Gud og mennesker vil yrkesetikk bety noe mer enn et formelt vedtatt regelverk.

I et stadig mer flerkulturelt og pluralistisk Norge trenger vi å verdsette slike gode ressurser fra ulike tradisjoner og religioner. Tro i arbeidslivet er en viktig kapital, både som motivasjon og som moralsk kompass. Fremtidens Norge vil være tjent med at flere jobber for mer enn penger og profitt.

KRONIKKFORFATTER: Silje Kvamme Bjørndal
KRONIKKFORFATTER: Silje Kvamme Bjørndal Vis mer