GRUMS PÅ NETT:  «Det er ingen demonisering å kreve at folk skal stå fram i nettdebatter med fullt navn, eller på andre modererte måter», skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
GRUMS PÅ NETT: «Det er ingen demonisering å kreve at folk skal stå fram i nettdebatter med fullt navn, eller på andre modererte måter», skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB ScanpixVis mer

Å kommentere med manerer

Jeg har ikke lyst at mine barn skal tro at vårt samfunn er slik det kan virke som når vi går inn på en del nettdebatter.

NETTDEBATT: Gir kommentarfeltet på nett oss så verdifull innsikt i andre menneskers tanker og følelser og hat, at vi av den grunn skal tåle å leve med et mer og mer rått debattklima? Ja, sier skribentene Bjørnar Bergem og Sturla Haugsgjerd i Dagbladet den 16. mars. De tror det vil være en katastrofe med strengere moderering. Jeg er uenig.

Nettdebatten gir en stemme til folk som aldri blir invitert på radio til Anne Grosvold, hevder forfatterne. Til det er å si: Folk flest kommer ikke til i «Dagsnytt 18». Uansett universitetsutdannelse eller ikke. Men kommentarfeltet er en ventil for undertykt sinne, sier forfatterne. Det var mange sinte personer der ute før nettets tid også. Forenklingen av å lire av seg grums i seg selv fremmer grums. Det pisker opp stemninger og gir økt næring til irrasjonelle hatfølelser. Det er et rom for ganske drøye påstander på nett, om det likevel skjer i modererte former. Dette er ikke et nullsumspill.

Venstresiden skulle bry seg mer om mennesker uten universitetsutdannelse, de uten siviliserte manerer, skriver forfatterne og sier vi ikke må demonisere de som står utenfor. Men trenger vi universitetsutdannelse for å ha gode manerer? Det er ingen demonisering å kreve at folk skal stå fram i nettdebatter med fullt navn, eller på andre modererte måter. Og dette dreier seg om noe langt mer enn «regjeringens idealer»; kanskje heller ganske vanlige folks idealer.

Men forfatterne bringer kronikken sin til et klimaks når de hevder at «kommentarfeltet er det digitale proletariatet». Men proletariatet organiserte seg politisk og ble til inkluderende samfunnsaktører. «Kommentarfeltarbeiderklassen» har ingen slik historisk rolle, og det gir liten mening å tillegge de som ikke følger vanlig debattskikk på nett slike verdier.

Forfatterne hevder at det er likheter mellom kronikører og nettdebattanter i «den spekulative synsingen der små, fattige observasjoner blir opphøyd til noe påstått viktig og samfunnsaktuelt». Muligens synes ikke kronikørene at deres kronikk er noe annet enn slik spekulativ synsing? I så fall er jeg ganske enig. Men kronikken er skrevet på en saklig måte. Og jeg svarer ved fullt navn. Slik vil jeg også at det skal være på nett. Jeg har ikke lyst at mine barn skal tro at vårt samfunn er slik det kan virke som når vi går inn på en del nettdebatter. Det er i så fall et samfunn hvor folk raskt kan la seg rive med i en nedadgående spiral av nedrigheter.

Skulle jeg være litt konspiratorisk ville jeg stille meg spørsmålet om nettredaksjonene først og fremst tenker inntjening og annonsekroner når de tillater anonyme innlegg. Om det er for å beskytte først og fremst de som hetses mest; kvinner og innvandrere, kan det likevel argumenteres for anonymitet. Men i motsatt fall har vi fortsatt bruk for proletariatet som forteller oss at kapitalen ikke må få rå på slike uhemmede vilkår.

ARTIKKELFORFATTER: Andrew P. Kroglund
ARTIKKELFORFATTER: Andrew P. Kroglund Vis mer