Å leve - ikke like enkelt for alle

- Mens de fleste gleder seg til påskeferie vet vi at mange opplever høytidene som ekstra tunge, skriver artikkelforfatteren.

TUNGT: Er man redd både når man sovner og våkner, da er det tungt å leve. Når optimisme er fortrengt av angst. Når glede er erstattet med engstelse, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
TUNGT: Er man redd både når man sovner og våkner, da er det tungt å leve. Når optimisme er fortrengt av angst. Når glede er erstattet med engstelse, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SELVMORD: Det er vanskelig å snakke om selvmord og selvskading. Desto viktigere er det at vi, som samfunn, våger å ta denne samtalen. Det er enkelt å snakke om strategi, forskrifter og planer, men vanskeligere å snakke om viljen til og ønsket om å leve. Føles livet verdt å leve? Er det en sol der framme som gjør at man kommer gjennom dagen i dag? For mange er det å leve en av livets største utfordringer.

En skal vokte seg for å sykeliggjøre mennesker som driver med selvskading eller har tanker om å ta sitt eget liv. En diagnose har verdi hvis det gir en bedre forståelse av hvem vi er, av hverandre som mennesker, hvordan vi best kan mestre det livet vi har fått utdelt og hvordan vi best kan behandle en psykisk lidelse. Til annet bruk er det kun en merkelapp, som ikke forteller hvem vi er. Det skaper ikke nærhet, men tvert imot stigmatisering. Da har vi bare skapt en utstøtingsmekanisme som gjør livet mer vanskelig for dem som trenger det motsatte.

Opplevelsen av å bli ydmyket, å miste noen som står en nær, eller å bli trengt opp i et hjørne hvor både ens frihet og ens trygghet er truet eller tapt, kan sette oss alle i fare. Mange er slitne. Er man redd både når man sovner og våkner, da er det tungt å leve. Når optimisme er fortrengt av angst. Når glede er erstattet med engstelse. Når lyse morgener ikke lengre er lyse, men bare mørke. Da er den minste motbakke stupbratt, og man velger kanskje å stoppe, i stedet for å fortsette.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer