GÅR UTOVER BRUKERNE  - I Aktivitetsskolen hevder produktivitetskommisjonen at effektiviseringspotensialet er nesten 50 prosent. I følge deres beregninger vil en kommune som øker bemanningen eller gir bedre utstyr for å gi barna flere og sikrere aktiviteter, synke på effektivitetsskalaen, skriver professor i økonomi, Bjarne Jensen.
GÅR UTOVER BRUKERNE - I Aktivitetsskolen hevder produktivitetskommisjonen at effektiviseringspotensialet er nesten 50 prosent. I følge deres beregninger vil en kommune som øker bemanningen eller gir bedre utstyr for å gi barna flere og sikrere aktiviteter, synke på effektivitetsskalaen, skriver professor i økonomi, Bjarne Jensen.Vis mer

Å måle mennesker

For å vurdere effektivitet i offentlig sektor er det ikke tilstrekkelig å måle produksjon og ressursbruk, en må også måle velferdseffekten eller nytten produktet har.

Meninger

Regjeringen Solbergs produktivitetskommisjon kom med sin første rapport i februar, en rapport som er sendt på åpen høring med frist 2. juni. Det er flere grunner til å være kritisk til det som har blitt lagt fram av kommisjonen.

Et viktig premiss for Produktivitetskommisjonen synes å være at offentlig virksomhet er mindre effektiv enn privat næringsvirksomhet. De uttaler bl.a.: «Offentlig sektor har ikke samme insentiver til effektiv ressursbruk som i næringslivet …». Derfor er det ikke overraskende at viktige deler av kommisjonens oppskrift for offentlig sektor er større enheter, mere konkurranseutsetting og marked og styring etter samme prinsipper som private bedrifter. Dette er ideologi og ikke forskningsbasert. Det er særlig kommunene og skolesektoren som får gjennomgå. Det påstås at kommunene har potensial for effektivisering opp mot 30 til 35 prosent. Men de beregninger Produktivitetskommisjonen bruker som grunnlag for påstander om effektivitetsforskjeller er i realiteten bare forskjeller i kostnader eller utgifter. Høyere kvalitet koster. Det gjelder for private produkter som mat, klær og biler, men også for sykehjem, skoler og barnehager.

Begrepet effektivitet defineres som forholdet mellom velferdsgevinster ved et tiltak og ressursinnsatsen. Begrepet produktivitet defineres som forholdet mellom den produksjon som oppnås ved et tiltak og ressursinnsatsen. For å vurdere effektivitet er det ikke tilstrekkelig å måle produksjon og ressursbruk, en må også måle velferdseffekten eller nytten produktet har. Eksempel fra helsesektoren er at antall operasjoner av en bestemt type kan være et godt mål på produksjon. Men for å måle velferdseffekt må en også måle resultatet av produktet. I dette eksempelet kan det være den helsegevinst som oppnås ved operasjonen. Det kan for eksempel være antall gode leveår operasjonen vil gi pasienten. Dette betyr at det er svært vanskelig å beregne effektivitet og slike beregninger kan ikke gjøres på en udiskutabel vitenskapelig måte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er noen eksempler på såkalte effektivitetsforskjeller Produktivitetskommisjonen bygger på:

I Aktivitetsskolen hevder den at effektiviseringspotensialet er nesten 50 prosent. Det mål som brukes på resultater er barnas oppholdstimer i Aktivitetsskolen og et mål på leke - og utearealer. Ressursinnsatsen måles som antall ansatte og andre driftsutgifter enn lønn. Beregningen tar hensyn til om de ansatte har førskolelærerutdanning. De kommunene som har minst bemanning og minst driftsutgifter i forhold til oppholdstimer og ute/lekeareal er mest effektive. Dersom en kommune øker bemanningen eller gir bedre utstyr for å gi barna flere og sikrere aktiviteter synker effektiviteten. Det slike beregninger viser er kostnadsforskjeller mellom kommunene. Det er umulig på bakgrunn av slike tall å ha noen formening om det som måles er forskjeller i kvalitet, kostnadsforhold eller effektivitet.

Innenfor pleie og omsorg påstår Produktivitetskommisjonen at potensialet for effektivisering er mellom 20 og 30 prosent. Det framkommer ved at kommunenes bemanning og andre driftsutgifter i pleie og omsorg sammenliknes med liggedøgn i institusjoner, enerom, timer til hjemmesykepleie og praktisk bistand. Det tas hensyn til om de ansatte har fagutdanning. De kommunene, som bruker minst ressurser, er de mest effektive. Dersom en kommune vil øke livskvaliteten til beboerne i sykehjemmene ved å gi bedre måltider; f.eks. servere vin og øl i helgene så synker effektiviteten. Eller om de øker bemanningen for å bedre legetilsyn, få mere fysioterapi og flere pleiere med litt mere tid til beboerne, så synker effektiviteten. Det disse beregningene i hovedsak gjengir er forskjeller i kommunenes utgifter per bruker i pleie og omsorg. Hovedårsaken til forskjellene er sannsynligvis forskjeller i kvalitet på tjenestene og brukernes behov.

Innenfor barnehager legger produktivitetskommisjonen til grunn at det er effektiviseringspotensial på ca. 20 prosent. Der er måleindikatorene for resultat antall barn i barnehagene, oppholdstid, fordelingen av barn etter aldersgrupper og en indikator for leke - og uteareal. Målene for ressursinnsats er antall ansatte med og uten førskolelærerutdanning samt andre driftsutgifter enn lønn. Dersom bemanning eller driftsutgiftene økes i en barnehage vil effektiviteten synke. Det tas med andre ord ikke hensyn til kvalitetsforskjeller eller spesielle forhold som kan utløse behov for ekstra ressursinnsats.

Liknende er det på andre områder hvor Produktivitetskommisjonen peker på et stort potensial for effektivisering. De fleste skjønner at slike beregninger ikke kan brukes som mål på effektiviseringsmuligheter fordi de like gjerne gjenspeiler forskjeller på kvalitet og kostnadsforhold. Når en bruker tall som ikke holder mål så hjelper det ikke at beregningsmodellen er så kompliserte at de fleste ikke forstår den. Slike analyser betegner vi som «skit inn gir skit ut».

Sammenlikning av effektivitet mellom land er vanskelig. Derfor må slike spørsmål bli skjønnsmessige. Min vurdering er at det er grunn til å tro at Norge har en svært effektiv offentlige sektor. På OECDs og FNs indikatorer for levekår og livsstandard er Norge på topp. På indikatorer som tilfredshet med livet, arbeid, nettverk, miljø, trygghet, helse, bolig, utdanning, styring og sikkerhet og inntekt ligger vi høyere og til dels langt høyere enn gjennomsnittet. Offentlig sektors virksomhet er viktige og på noen områder helt avgjørende for slike resultater. Disse resultatene kan settes opp mot vår ressursbruk i offentlig sektor. Dersom vi som indikator bruker offentlige utgifters andel av samlet ressursbruk, så ligger Norge på et gjennomsnittsnivå om vi sammenlikner oss med EU-landen, e og lavere enn våre nordiske naboland. Dette indikerer høy effektivitet i offentlig sektor.

Vi må naturligvis arbeide for forbedringer i offentlig sektor og vi har ikke garanti for et like høyt nivå i årene som kommer. Men viktige spørsmål å stille seg er: Hva er årsakene til at vi har oppnådd så gode resultater? Hva bør vi gjøre for å opprettholde vår høye effektivitet og velferdsnivå? Her bommer kommisjonen, etter min vurdering. Mange av tiltakene for offentlig sektor, som det pekes mot, vil heller svekke viktige suksessfaktorer og stimulere faktorer som vil gi dårligere resultater.