Annonsen der den ensomme enka Reidun Synnøve Orest på 88 år søkte etter noen å være sammen med på julaften, definerte hvordan folk skal snakke om jul i år. Både sosiale og tradisjonelle medier viser en voldsom vilje til nestekjærlighet hos folk. Denne viljen til å gjøre noe med ensomhet, står i et ubehagelig forhold til hvordan verden er. For situasjonen til Orest er kjent.

Hvert eneste år øker bruken av ordet «ensomhet» i årets aviser før jul. Typisk er Aftenpostens oppslag i 1983 om at «Julen kan være tung å komme igjennom for den som er ensom». Noen år blir ensomhet julas vinnertema. Som i 1989, da NRK viste dokumentaren «Dønn ensom». Røde Kors hadde bestilt filmen i forbindelse med kampanjen «Vi trenger hverandre», og satte i gang en «humanitær beredskapsstyrke» med døgnvakt på telefonsentralen.

Oppstandelsen forsvant i januar. Ensomheten forsvant ikke. «Nærmere 100 000» var ifølge Aftenposten ensomme i 1998, mens «90 000 feirer jul helt alene», meldte NTB i 2000, og i år forteller VG at «112 000 nordmenn skal være alene». Ensomheten er altså mer stabil enn oppmerksomheten den får ved juletider.