PROBLEMER: «Fattige og tiggere behandles som problemer som kan fjernes gjennom lov. Hva om det ikke er fattigdommen som er problemet, men selve systemet?» skriver kronikkforfatterne.
PROBLEMER: «Fattige og tiggere behandles som problemer som kan fjernes gjennom lov. Hva om det ikke er fattigdommen som er problemet, men selve systemet?» skriver kronikkforfatterne.Vis mer

Å sulte i Kristiania

Fattigdommen er rørende og pittoresk så lenge den kan betraktes gjennom en tv-skjerm. Den er ikke like rørende når den sitter på et gatehjørne og tigger.

Det stemmer ikke at alle fikk stemmerett i 1913. Under årets stemmerettsjubileum er det lett å fordype seg i solskinnshistorier om sterke kvinner og samarbeidsvillige menn som endret historien. Men alle var fortsatt ikke med, og de som fremdeles ikke fikk stemmerett i 1913, fattige, eiendomsløse samer, tatere og psykisk syke, forsvinner fort i skyggen av historiens vinnere og feiringen av disse. Før Stortinget i 1919 opphevet paragrafen om at fattigunderstøttede ikke fikk stemme, var fattige kvinner fra arbeiderklassen overrepresentert. Demokratisk deltakelse var da - som nå - knyttet til kjønn og klasse.

Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen ved Oslo byarkiv har i et prosjekt om stemmerett blant annet undersøkt stemmemanntallet fra stortingsvalget i 1915. De henviser til tall fra SSB som fastslår at så mange som 47 692 nordmenn var suspendert fra å stemme dette året, den høyeste suspensjonen på hele 1900-tallet. Hele 30 000 av disse var kvinner. Var du fattig og mottok stønad enten til deg selv, ektefelle eller barn under femten, mistet du altså stemmeretten. Som Bergkvist og Hovdhaugen viser, var det nok at man hadde fått støtte til støvler og skoreparasjoner. Stemmeretten fikk man først tilbake når fattighjelpen var tilbakebetalt.

I vinterens populære TV-serie «Hvem tror du at du er?» fikk norske kjendiser innblikk i forfedrenes hittil skjulte historier. Seerne er vitne til gråtkvalte scener når forfedrenes fattigdom leses og fortolkes ut av arkivene. Dette er selvsagt rørende. Det er likevel påfallende hvor sjokkerte seerne blir i møtet med den historiske fattigdommen vi først og fremst kjenner via de blide gamlingene på fattighuset i «Emil i Lønneberget» og «Oliver Twist». De aller fleste i Norge har hørt om barkebrød, men ingen vet hva det egentlig er. For de fleste nordmenn forekommer fattigdommen som et historisk fenomen hvor forfedrene er uskyldige ofre for en sosialt urettferdig økonomi og politikk. Fra perspektivet til barn av aleneforeldre med lav inntekt, arbeidere på svart lønn, de med fagforeningsknusende lave betalinger og ofre for organisert kriminalitet og lovlig finansspekulasjon, er derimot fattigdom en hverdagslig sak. I likhet med kjendisenes forfedre har heller ikke disse fattige valgt sine skjebner.

KRONIKKFORFATTER:  Nina Hovland Moronski

Stemmerettsrabulist
KRONIKKFORFATTER: Nina Hovland Moronski Stemmerettsrabulist Vis mer

Fattigdommen er rørende og pittoresk så lenge den kan betraktes gjennom en tv-skjerm, men ikke like rørende når den sitter på et gatehjørne og tigger. Hvem faen tror de at de er som kommer her og kommer her? Varaordfører i Oslo, Liebe Riber Mohn (Ap), og Rina Mariann Hansen (Ap) har sendt inn forslag til Oslo bystyre om endring i Oslo kommunes politivedtekter. Arbeiderpartipolitikerne foreslår meldeplikt for tigging, utdeling av flygeblader og spilling av musikk. Forslaget skal behandles i Oslo bystyre før påske. Korsfest, korsfest!

Forslaget om tiggerløyve har vakt sterke reaksjoner. Prinsippet om at det skal være en grunnleggende rett å be om hjelp står heldigvis fortsatt sterkt i Norge. Det tilhørende forslaget om meldeplikt for utdeling av løpesedler er mindre kjent, men minst like viktig.

Å dele ut løpesedler er en billig aktivitet de fleste kan delta i. Selv tiggerne på T-banen får til det. En løpeseddel er ingen garanti for politisk innflytelse, men en mulig kommunikasjonsform. Fattiges premisser for demokratisk deltakelse er nemlig ikke det samme som de velhavenes. For en som ligger våken om natta og grubler over hvordan man skal få råd til å sende barna i bursdag, hvor man bor neste måned eller om man har råd til tamponger, er demokrati noe annet enn for en høytlønna advokat bosatt i villa på Bygdøy. Deltakelse i, og utøvelse av, demokratiet er derfor også et spørsmål om klassetilhørighet. Og demokrati må være mer enn stemmesedler som legges i en urne.

KRONIKKFORFATTER:  Trine Krigsvoll Haagensen

Stemmerettsrabulist
KRONIKKFORFATTER: Trine Krigsvoll Haagensen Stemmerettsrabulist Vis mer

Forslaget om registrering av tiggere i Oslo har inspirert handlingskåte politikere også på nasjonalt plan. Justisdepartementet leser i dette øyeblikk høringsuttalelser til sitt forslag om endring av politiloven. Departementets forslag innebærer en utstrakt registrering av tiggere samtidig som det vil kriminalisere de som ikke overholder meldeplikten. Politiloven (§ 30) setter straff med bøter eller fengsel inntil tre måneder for den som overtrer bestemmelsene i politiloven. Justisdepartementets forslag inkluderer ikke løpeseddelutdeling, men: «Meldeplikten kan (vår uthevelse) også omfatte den som vil framføre sang og musikk eller stelle til oppvisning eller framvisning». I dette «kan» ligger også nøkkelen til å forstå praksisen knyttet til disse lovene. Håndhevelsen av loven vil ligge i øyet som ser. Det selektive blikket vil rettes mot den synligste og mest marginaliserte fattigdommen, og neppe mot lystige utdrikningslag.

Vi erkjenner selvsagt utfordringene knyttet til menneskehandel, men sliter mer med å se hvordan oppføring i et register vil bidra til å bekjempe organisert kriminalitet eller fattigdom. Det har lite for seg å sette inn bakkestyrker når krigen foregår annensteds.

Outrert fattigdom er baksiden av den globaliserte økonomien Norge er en del av. Som Tore Vagn Lid skriver i forbindelse med oppsetningen av sitt stykke «Kill them all» på Nationaltheatret:

Følg oss på Twitter

«Når noen nå hever armen for å stemme over en beslutning i Europas finanssentrum Frankfurt, hever kanskje noen pistolen for å skyte seg ut av fornedrelsen i Madrid. Og når noen fortviler over at en hel generasjon unge mennesker synes å få framtida lagt i grus, jubles det lenger nord - på spilleflaten - uhemmet over at prisene stuper på ferieboliger langs rivieraen.»

Fattige og tiggere behandles som problemer som kan fjernes gjennom lov. Hva om det ikke er fattigdommen som er problemet, men selve systemet?