SÅRBARE: «Når vi ikke når opp i samfunnsdebatten, blir vi lett sårbare. Det blir lett å kutte i velferdsordninger som handler om å gi personer med funksjonsnedsettelser selvstendighet og verdighet», skriver artikkelforfatteren.


Illustrasjonsfoto: Gro Bø / NTB Scanpix
SÅRBARE: «Når vi ikke når opp i samfunnsdebatten, blir vi lett sårbare. Det blir lett å kutte i velferdsordninger som handler om å gi personer med funksjonsnedsettelser selvstendighet og verdighet», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gro Bø / NTB ScanpixVis mer

Å svikte sitt samfunnsoppdrag

At 15 prosent av befolkningen blir underrepresentert i media er et demokratisk problem.

Meninger

Når media og samfunnet ikke deler en felles forståelse av hva samfunnsoppdraget egentlig er, bør redaktørene være på vakt. Media krever sin rett til økonomiske privilegier som fritak for moms i mangemillionersklassen og pressestøtte med begrunnelse i nettopp samfunnsoppdraget.

Samtidig kan Høgskolen i Oslo og Akershus, institutt for journalistikk og mediefag på oppdrag fra Bufdir, legge fram alarmerende funn om personer med funksjonsnedsettelsers plass i media i rapporten «Stort felt - liten dekning. Medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne».

Forskerne har blant annet sett på antall saker som handler om personer med funksjonsnedsettelser. I løp av 20 år har antall artikler i åtte utvalgte aviser gått ned fra 552 til 382 artikler. Antall avisartikler viser en tendens, men flere saker kommer fra aktivister selv i form av leserbrev. Det er altså ikke media som prioriterer denne gruppen.

At 15 prosent av befolkningen blir underrepresentert i media er et demokratisk problem. Media setter dagsorden og politikerne følger etter. Når vi ikke når opp i samfunnsdebatten, blir vi lett sårbare. Det blir lett å kutte i velferdsordninger som handler om å gi personer med funksjonsnedsettelser selvstendighet og verdighet. Og med en velferdsstat under sterkt press, er dette ytterst bekymringsfullt.

Gjennom flere valgkamper har «Bestemor på anbud» vært tema. Samtidig opplever vi at våre svakeste, barn med funksjonsnedsettelser, allerede er på anbud. De skyfles rundt av tilfeldige taxisjåfører, avlasting er nede på et minimum, og hjelpemidler kuttes til under det forsvarlige.

Forskningsrapporten fra Høgskolen i Oslo og Akershus peker også på at det ikke er planer om å gjøre noe for å rekruttere flere personer med funksjonsnedsettelser til journalistyrket. For 15 år siden var viktig for media å rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn. Ikke for at de skulle skrive om innvandringssaker, men fordi det gjør noe med holdningene til journalistene når de forholder seg til kolleger med annen etnisk bakgrunn enn hvit nordmann.

Samme tanke i forhold til personer med funksjonsnedsettelser finner vi ikke. Redaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten uttalte til Blindeforbundets webradio, Radio Z, nylig at hun ikke så behovet for journalister med funksjonsnedsettelser, fordi journalister måtte både kunne bevege seg, (uten rullestol) høre og se. Det var dessuten så mange andre grupper som trengte oppmerksomhet.

Da er vi tilbake til samfunnsoppdraget. Norske medier skal ha ros for at de har sett behovet for etnisk mangfold også i avisspaltene. Det har bidratt til å bringe Norge som samfunn mange steg videre. Men norske medier svikter sitt samfunnsoppdrag overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Det kan umulig være en rolle norsk presse vil ha.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook