VALGVINNEREN:  Brasils president Dilma Rousseff ble gjenvalgt sist søndag etter en nervepirrende innspurt. Landet er nesten delt på midten; seieren var knappest mulig. Foto: AFP / NTB Scanpix
VALGVINNEREN: Brasils president Dilma Rousseff ble gjenvalgt sist søndag etter en nervepirrende innspurt. Landet er nesten delt på midten; seieren var knappest mulig. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Å temme Brasil

Landet er delt nesten på midten, utfordringene er like store som landet og Dilma Rousseff har et banebrytende oppdrag å videreføre.

Kommentar

Valgseieren var svært knapp, den knappeste etter diktaturets fall i Brasil i 1985, og vil derfor skape utfordringer. 51,64 prosent for Dilma Rousseff mot 48,36 for Aécio Neves; knapt tre millioner stemmer skilte blant 146 millioner med stemmerett. Men når 66 år gamle Dilma innsettes for fire nye år som president 1. januar 2015 er det historisk for Brasil og demokratiene i Latin-Amerika.

Med åtte år under Luiz Inácio «Lula» da Silva (2003 - 2010) og nå åtte år under under Dilma (2011 - 2018) vil det opprinnelig venstresosialistiske Arbeidernes Parti (PT) ha styrt Brasil sammenhengende i minst seksten år. Det gir PT en enestående mulighet til å omskape samfunnet i sitt bilde, noe partiet i stort monn har gjort og kan fortsette med, alltid med en viss bremsende motstand i Kongressen.

Valgkampen var hard og bitter. Men valget var forbilledlig demokratisk, uten voldelige opptrinn, og ingen reiser tvil om utfallet.

Dette er det store bildet, et politisk eventyr som begynte da en metalldreier uten utdanning med tårer i øynene ble innsatt som president 1. januar 2003. I det litt mindre bildet skal Rousseff styre et dypt splittet samfunn, og det ser hun ut til å være klar over.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg ønsker å være en bedre president enn jeg har vært hittil, sa hun ydmykt etter seieren.

«Brasil, denne dattera di skal ikke flykte fra kampen. Leve Brasil!» kvitret hun.

Dilma lovte en politisk reform som viktigste punkt på dagsorden, noe som henger sammen med kampen mot korrupsjonen, som hun også understreket. Korrupsjon ble brukt mot PT i valgkampen, men den gjennomsyrer hele samfunnet, Kongressen og delstatene. Opptøyene i gatene i 2013 var et uttrykk for et folkelig sinne mot en grådig elite som deles av 70 prosent av velgerne.

Presidenten sa seg villig til å samarbeide med alle delene av samfunnet, noe som blir nødvendig for å samle landet, som er delt på midten sosialt og geografisk. Neves tilbød også samarbeid da han lykkønsket henne med valgseieren. Han blir med dette valget en sterk leder for opposisjonen, en rolle som har glimret med sitt fravær fra Lula overtok makta. For folkestyret er dette bare enda en styrke.

Økonomien, som hadde en kraftig vekst under Lula, står i stampe, hvis ikke det er tegn til nedgang. I de fire åra under Dilma har årlig vekst vært på bare 1,6 prosent, gjentok Neves på hvert eneste valgmøte. Hun skyldte på verdensøkonomien og minnet om at bare fem prosent er arbeidsledige. Neves sier den økonomiske politikken til PT er utslitt. Næringslivets manglende tillit til presidenten kunne leses ut av nedgang på børsen i São Paulo hver gang hun gikk opp på meningsmålingene.

Økonomien er en akilleshæl for PT fordi vekst er nødvendig for å betale partiets sosialpolitikk. Dilma kan bli nødt til å kutte i offentlige utgifter for å få statens økonomi i orden. Hun må nok dempe statlig inngripen i markedet, og hun må framfor alt gjøre offentlig byråkrati mer smidig. Hennes løfte om samarbeid med alle deler av samfunnet kan peke mot forhandlinger med partene i arbeidslivet, en slags skandinavisk modell. Hun har kunngjort å ville bytte ut finansminister Guido Mantega, en italienskfødt overlevende fra Lulas tid.

Den endemiske volden i det brasilianske samfunnet fra lovløse tilstander på landsbygda og i regnskogen i Amazônia til storbyenes favelaer - fattigstrøk - må også komme høyt på dagsorden for Dilma dersom PT skal bli det partiet som historisk temmer og siviliserer Brasil inn i den moderne verden. Omtrent alle ledere i Brasil i nyere tid har lovet å gjøre noe med dette, men ingen har fått bukt med det. Utfordringene er svært innfløkte fordi det har å gjøre med fattigdom, mangel på utdanning, kultur, narkotikahandel og mektige bander, en korrupt og underbetalt politistyrke og manglende sosiale nettverk. Så godt som ingen vil bo omgitt av vold, men de som må, bøyer nakken av helsemessige grunner og de som har råd, kjøper seg hinsides sikkerhetstiltak.

Denne stormakta er det den tidligere soldaten i en by-gerilja under diktaturet, et offer for tortur i fengsel, en tidligere kreftpasient, ei viljesterk og derfor omstridt «datter av Brasil», som hun sier, skal temme. For partiet PT er det deres historiske oppdrag. Og kanskje kommer Lula tilbake i 2018.