68-ER: Gunnhild Corwin mener alderen har gjort henne usynlig. - Jeg har det flott som 68-åring, men jeg må skrike for å bli hørt og være nærmest utagerende for å bli sett, skriver hun. Foto: gunnhildcorwin.com
68-ER: Gunnhild Corwin mener alderen har gjort henne usynlig. - Jeg har det flott som 68-åring, men jeg må skrike for å bli hørt og være nærmest utagerende for å bli sett, skriver hun. Foto: gunnhildcorwin.comVis mer

Å være kvinne over 60 sucks

Selv på apoteket forkynner en diger plakat at jeg kan bli «10 år yngre på 40 sekunder»!

Meninger

La meg si det med en gang: Det var atskillig enklere å være 68-er enn å være 68 år. Jeg bodde til og med i Paris da politiet ble bombardert med brostein i Latinerkvarteret, for et halvt liv siden.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si, tenke eller skrive det, men; å være kvinne over 60 år sucks! Hvorfor? Fordi alderen har gjort meg usynlig. Jeg har det flott som 68-åring, men jeg må skrike for å bli hørt og være nærmest utagerende for å bli sett.

Jeg har nettopp kommet ut med min bok nummer tre. «Fordi jeg er gammel nok» heter babyen min. Som mine fire kjødelige barn gir den meg gleder, men også sorger - i alle fall frustrasjoner. Fra den ene siden tikker det inn strålende tilbakemeldinger, mens det fra den andre siden strømmer inn med meldinger fra folk som ikke får tak i boka. I bokhandelen er den i beste fall plassert i en mørk krok.

Boka handler om gleden ved aldring, jeg ler litt av aldringens kanskje ikke alltid ønskete drivgods og byr relativt raust på med selv. Men har jeg tatt feil? Er det ikke gledelig å bli eldre?

Mine to forrige bøker handlet om Ida, min yngste datter som fikk kreft og døde bare 19 år gammel. De ble bestselgere, begge to. «Idas dans» selger, i sitt tiende år på markedet, fremdeles svært godt. Begge bøkene ble godt profilert og fikk nærmest hedersplass i bokhandelen da de kom ut, pressen var interessert. Men publikum er åpenbart atskillig mer interessert i kreft og elendighet enn i naturlig aldring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvorfor er det sånn? Fordi vi ikke vil bli gamle. Vi oversvømmes av reklame og gode råd om hvordan vi skal unngå aldring og holde oss unge for enhver pris, eller i det minste ungdommelige. Selv på apoteket forkynner en diger plakat at jeg kan bli «10 år yngre på 40 sekunder»!

Jeg er i godt selskap, ser jeg. Overalt ser jeg eldre mennesker som sleper rundt på sin falmete, imiterte ungdom. De bruker tid, energi og penger på å bli yngre. Vil vi ha det sånn? Vil vi akseptere at sterke markedskrefter skal fortelle oss hvordan vi skal leve våre liv, hvordan vi skal se ut eller hva vi skal bruke tiden og pengene våre på?

Folk er livredde for å bli gamle, men burde det ikke være omvendt? Burde vi ikke heller være redde for å ikke bli gamle. Jeg har kjent altfor mange mennesker som ville gitt alt for å kunne bli gammel, men som ikke fikk den muligheten. Det finnes kun én måte å unngå alderdom, og det er å dø ung. Uten at jeg synes det er et bedre alternativ.

Jeg nekter å bli usynlig eller holde kjeft, uansett hvor gammel jeg blir. Jeg vil ikke bli en bitter, sur kjerring. Men jeg vil heller ikke streve for tviholde på ungdommen min. Jeg vil være meg, med alt det alderen har brakt meg, på godt og vondt. Jeg lever fremdeles mine beste år. La meg slippe alle dommedagsprofetiene om hvor traurig alderdommen blir, eller om hvordan jeg skal holde meg ung. Jeg tror ikke på dem.

Livet som kvinne over 60 er vidunderlig, men it sucks - til tider.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook