DEBATT
Å være kvinne på Nav
Eg arbeider som arkitekt i eit ganske typisk kontorlandskap og har vore ein del av statistikken over langtidssjukemeldte kvinner. Det har gjeve meg nokre tankar om å være kvinne i 2014.
Ein gong i veka befann ho seg på eit kursopplegg. Etter syv månadar i redusert stilling på grunn av sjukemelding hadde det kome eit brev frå NAV. Om ho ville vere med på eit forskningsprosjekt? Tja, jo, kvifor ikkje. Eit gratis kurs. Fint å lære nye ting.
Ho hadde vekse opp mellom fjellvegetasjon og fjordspeglar, bygdedyr og bygdeoriginalar. Om våren hadde far gjort sykkelen hennar klar for ny sesong, medan mor oppmuntra ho til å male fleire gipsfigurar til påske. I skogen stod bestefar og høgg ved. Avisene skreiv at Norge mangla ingeniørar og at for få jenter tok matte. Ho tok dei allmenne faga med realfagleg retning. Snart stod verda for føtene hennar.
Vel framme i nærmaste storby gjekk ho opp trappa til universitetet. Ho tok eksamenar i Analyse, Utvikling og Rådgjevning. Med Master i Risikoanalyse og Turbulens og ein doktorgrad i Tidsrekkemodellar, såg alt lyst ut. Snart var ho ute i arbeidslivet.
Velkommen hit, sa dei. Tenk, dei ti beste søkjarane var berre kvinner. Vi burde ta inn ein mann for kjønnsbalansens skuld. Men det får bli neste gong. Her er bordet du skal sitte ved. Her er datamaskina du skal få bruke. Velkommen.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
