Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Å vokse, sammen

Det skjer magiske ting i ungdomsorganisasjoner.

DEMOKRATI: Filmskaper Kari Anne Moe har fulgt fire norske ungdomspolitikere gjennom sommeren 2011. Fra venstre Henrik, Johanne, Sana og Håkon. Foto: Sant&Usant
DEMOKRATI: Filmskaper Kari Anne Moe har fulgt fire norske ungdomspolitikere gjennom sommeren 2011. Fra venstre Henrik, Johanne, Sana og Håkon. Foto: Sant&Usant Vis mer

Sana er 16 år og ganske ferskt medlem av SU. Hun har aldri deltatt i en offentlig debatt før, men hun har lyst, og snart må hun, for SU gjør seg klare til skolevalgkamp. Det er sommeren 2011, noen uker før 22. juli. I filmen «Til Ungdommen» som har festivalpremiere i Haugesund denne uka og kinopremiere over hele landet 31. august, får vi se Sana trene på å holde debattinnlegg foran andre SUere. Hun er nervøs og stotrete, innlegget hennes henger ikke på greip, og man tenker, uff da, dette kommer ikke til å gå bra ... Hun tenker det selv også, ser det ut som. Hun hører at tilbakemeldingene hun får klinger falskt. Hun slår blikket ned, fikler med den glitrete hijaben.

Når hun noen uker seinere, etter flere runder med peptalk fra sin eldre søster, går i ilden for første gang, sitter man og ser på med hjertet i halsen. Men Sana har øvd, forberedt seg, stålsatt seg. Det er en paneldebatt i regi av Ung Muslim, så hun er på hjemmebane, heldigvis. Alle de andre ungdomspolitikerne i panelet er eldre enn henne, mer drevne. De vet at det er hennes første gang. Hun holder innlegget sitt, og de andre, uansett hvor uenige de er med henne, gir henne ørsmå bekreftende nikk og smil. De har vært der selv en gang, de vet hvor grusomt nervøs hun er. Det er så fint: De vil at hun skal lykkes.

Og så skjer det plutselig, det indre spranget, der Sana Morabit, 16 år, fra Haugerud i Oslo, som ellers liker å hekle og drive med fingerarbeid, plutselig finner sin egen stemme. Den er først ustø, nølende. Men under debattens gang får den flyt, den velter fram, får henne til å kaste seg frampå igjen, ta ordet, ta replikk, score poeng i salen.

Når hun går ut av salen gløder det av henne. Solide blokker av selvtillit er lagt til i hennes grunnmur. Filmskaper Kari Anne Moe har fanget alle disse nydelige detaljene, i en dokumentar som i utgangspunktet skulle følge fire ungdomspolitikere gjennom en måneds intense skoledebatter. Men så kom Utøya.

Johanne Butenschøn Lindheim, 20 år, fra Frogner og medlem i AUF, går i filmens løp fra å være en lyskledd, bedårende flinkisjente, til å være en svartkledd førsteårsstudent det ikke går så bra med. I femten strake, rå, uklippede minutter forteller hun om hvordan hun overlevde. «Han ser oss Ida, han ser meg i øynene nå.» Men han gikk en annen vei. I neste scene står hun på rosemarkeringen og holder en hvit rose, som hun ubevisst stryker fram og tilbake over øynene, som for å feie vekk fra netthinnene at hun så en jente og en gutt bli skutt på kloss hold.

Det blir ingen skoledebatter høsten 2011. «AUF ligger nesten helt nede», sier FpU- lederen, til de frammøtte på deres sommerleir en ukes tid etter Utøya. Han sier det uten minste snev av skadefryd, tvert imot, han er helt på gråten. I salen sitter Henrik Wangberg, 20 år, fra Bøler, og nikker med hengende hode. Han er med i samme organisasjon som Breivik tilbrakte ti år i. Litt seinere ser vi Henrik på en valgkampstand (det ble erstatningen for debattene), der han møter Lara Rashid, Banos søster. Hun pusher ham på at Frp må ta ansvar for hva de har sagt i innvandringsdebatten. Han ser litt vekk, sier at ja, en del ting burde de ha formulert annerledes. «Da er vi enige, da», sier Lara med et smil. Han lyser litt opp, smiler forsiktig tilbake.

Han er en tvers igjennom elskelig og sjarmerende fyr. Det samme er Unge Høyre-gutten Håkon Veum. Sammen både sprenger og bekrefter de fire unge menneskene fordommer om sine respektive organisasjoner. Filmen er en hyllest til ungdommen fra ungdommen, til ungdomspartienes unike tumleplasser, til demokrati i praksis, og til det å vokse, sammen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media