NY GIV: Steinar Sande spilte drivende godt tittelrollen i «Peer Gynt». Etter året ved Vardeteatret har han et velfungerende liv. Foto: Vardeteatret
NY GIV: Steinar Sande spilte drivende godt tittelrollen i «Peer Gynt». Etter året ved Vardeteatret har han et velfungerende liv. Foto: VardeteatretVis mer

Åpen dør til livet

Lyden av celledøra som smeller igjen tidlig på kvelden hører en vond fortid til.

Kommentar

De tidligere innsatte er ikke lenger overgitt til ensomhet og isolasjon. De har selv kontroll over dørnøkkelen. De er rett og slett frie mennesker.

Siden Jo Skjønberg og Leif Sørensen startet Vardeteatret for ti år siden har 50 tidligere innsatte, kvinner og menn, gjennom aktiv deltagelse i teatret, fått en åpen dør til livet. Etter et år ved Vardeteateret er de i nytt arbeid eller holder på med en utdannelse. Mennesker som før dette ikke hadde tro på framtida, enn si muligheter. Kvinner og menn, som ved starten av livet ikke vant førstepremien. Og som av sammensatte grunner endte i fengsel.

Nå er Vardeteatrets framtid svært usikker. Det har ikke driftsmidler. Av ufattelige grunner ble posten kulturtiltak i Kriminalomsorgen strøket i Statsbudsjettet i oktober 2013. Vardeteatret mistet 700000 kr. Det har fått 1 mill. kr. av Kriminalomsorgen, men mangler 2 mill. Teatret driver i dag uten lønnsmidler og har måttet si opp leiekontrakten til de hensiktsmessige lokaler i 1600-talls-gården Rådhusgata i Oslo. En skam for Norge at et av de meget få meningsfylte tiltak for tidligere kriminelle kan bli nedlagt. Er ikke politikerne i stand til å se hva Vardeteatrets enestående arbeid betyr, ikke bare sosialpolitisk, men også samfunnsøkonomisk?

Artikkelen fortsetter under annonsen

2000 kroner pr. døgn koster det gjennomsnittlig å holde et menneske innesperret i fengsel. Og hva det koster i rettssaker, etterforskning osv. når tilbakefalls-prosenten er over 50, kan en bare gjette.

Prisen for én tidligere innsatt på Vardeteatret i et år er under halvparten av hva vanlig soning koster. Og blant dem som har fått tilbudet, er det bare 10 prosent som faller tilbake til kriminell hverdag. Man behøver ikke være siviløkonom for å skjønne regnestykket. I Vardeteatret får deltagerne tro på at de er verdt noe og kan noe. De har noe å gå til etter endt soning. De deltar i skriveprosessen, er skuespillere, scenearbeidere, alt etter som.

Jeg har sett forestillinger de har laget, i og utenfor fengsler. Gripende, rørende, opprørende. Og innsiktsfulle. Vi får se inn i liv ingen av oss ønsker. Gutta om spiller er sønner, fedre, brødre og ektemenn.

- Ikke glem oss, sa Tom, en av skuespillerne som skulle vende tilbake til cella etter forestillingen på Ila Sikringsanstalt. Hittil har 13000 sett forestillingene.

En sensasjonell nyskapning i Vardeteatret er arbeidet med fangene i Pollsmoor, et av Sør-Afrikas høyrisikofengsler, nå i gang med den andre oppsetning i samarbeid med Fredskorpset. Vardeteatret har lykkes både menneskelig og kunstnerisk.

Våkn opp, politikere. Gi Vardeteatret fast plass på Statsbudsjettet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook