Åpen tale om politiet

Klikk for ingress.

Meninger

FRA EN TILVÆRELSE nesten hevet over kritikk, er norsk politi nå inne i en sjokkbehandling der det stilles fundamentale spørsmål om organisasjon, ressursbruk og ledelse. Bakgrunnen er svikten 22. juli og de etterfølgende rapportene om politiets tilstand (Gjørv-kommisjonen, Politianalysen). Hva som kommer ut av denne prosessen avhenger av to forhold. Det ene gjelder politikernes vilje til å gjennomføre dyptgående reformer. Det andre handler om de politiansattes egen selvforståelse og omstillingsevne. Det er ikke gitt at vi får en tilstrekkelig dyp politireform. Et nytt politi som prioriterer kjerneoppgavene, vil kreve vesentlig færre politidistrikter og kraftige kutt i antall tjenestesteder. For politikerne er det tyngre enn å bevilge flere penger, en løsning som alltid sitter løst når det er snakk om politiet. For de mektige fagforeningene er det enda mer krevende. De vet utmerket godt at en reform må bygge på en styrking av politiledelsens styringsrett og en svekkelse av fagforeningenes egeninteresser. Noe klassisk kompromiss mellom disse motsetningene er ikke synlig. Det er heller ikke ønskelig.

DERFOR ER DET ET lyspunkt at politidirektør Odd Reidar Humlegård i går tok bladet fra munnen og satte tre røde streker under behovet for en dyp politireform. I et intervju med VG var Humlegård både selvkritisk og utålmodig. Han sa at han selv, hans forgjengere i Politidirektoratet og landets politimestre i en årrekke sov i timen. De viste ikke evne til å være nyskapende og til å utvikle etaten for framtidige utfordringer. Humlegård støtter en omorganisering som innebærer vesentlig færre enheter og et politi som kommer seg ut av kontorene og over i aktiv utetjeneste nær publikum. Han vil ha nasjonale standarder for responstid, og sier rett ut at det i dag ikke finnes noen strategisk politiledelse.

POLITIDIREKTØRENS åpenhjertighet vil sikkert irritere konservative krefter i etaten, men den lover godt for framtida. De analysene som nå foreligger er helt entydige: Hovedproblemet er at politiet er dårlig organisert og ledet, at det ikke er samsvar mellom kjerneoppgavene og ressursbruken. Høyere bevilgninger uten reformer, strukturendringer og klare mål, vil bare gi oss et dyrere og slappere kontorpoliti. Politiet kan ikke styres etter distriktspolitiske mål. Nå må hovedoppgavene prioriteres: Å håndheve orden, forebygge, beskytte borgerne og å etterforske og straffeforfølge lovbrudd.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.